Les Byggeindustrien digitalt
Svensk sykemeldingsmodell
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) vil vurdere om svenskenes normerte sykmelding skal innføres i Norge for å redusere sykefraværet. Her er de anbefalte antallet sykmeldingsdager for et utvalg av sykdommer:
*Blindtarmoperasjon/laparoskopi: Ingen sykmelding ved arbeid som ikke er fysisk anstrengende. Sykmelding inntil to eller tre uker ved fysisk hardt arbeid. Ved komplikasjoner anbefales fire ukers sykmelding, om mulig gradert sykmelding.
*Akutt bronkitt: Nedsetter normalt ikke arbeidsevnen. Sykmelding bare unntaksvis inntil to uker.
*Akutt lumbago: Ved fysisk lett arbeid kan arbeidsevnen være nedsatt inntil en uke. Ved tungt arbeid inntil to uker.
*Brystkreft uten spredning: Tre uker sykmelding etter en normal operasjon. Ved arbeid der skulderen belastes og lymfekjertlene er fjernet inntil seks uker sykmelding med aktiv rehabilitering. Sykmelding anbefales, men i bedre perioder er det ofte en arbeidsevne hos pasienten.
*Depressivt anfall: Ingen sykmelding ved lett depresjon. 1-3 måneder under behandling, der delvis friskmelding bør vurderes. Ved alvorlig depresjon sykmelding inntil seks måneder etter behandling. Store individuelle variasjoner.
*Gikt: Sykmelding inntil en uke.
*Influensa: En uke sykefravær.
*Migrene: Normalt ved stillesittende arbeid ingen sykmelding utover egenmelding.
*Hjerteinfarkt: Inntil fire uker, deretter delvis sykmelding noen uker.
*Høyt blodtrykk: Ikke sykmelding i de fleste tilfellene.
*Graviditetskvalme: 20 til 50 prosent sykmelding. I alvorlige tilfeller inntil to måneder sykmelding.
Kilde: Socialstyrelsen
Det er meningsløst å sette en fast sykmeldingsperiode for hver enkelt diagnose, mener Sosialistisk Venstreparti som advarer mot en blåkopi av den svenske sykmeldingsmodellen. Senterpartiet er derimot i utgangspunktet positiv til den svenske ordningen.
– Folk er ulike og sykdomsforløp er ulike. Det blir meningsløst å sette en fast regel for dette, sier Karin Andersen, SVs talskvinne i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
– Sp mener man må ta i bruk et bredt spekter av tiltak for å få ned sykefraværet. I utgangspunktet er vi positive til det våre naboland har forsøkt og som har virket, sier Sps mann i Stortingets arbeids- og sosialkomité, Geir Pollestad, til NTB.
Statsminister Jens Stoltenberg sa tidligere denne uka at for å motvirke den sterke veksten i sykefraværet vil han vurdere å innføre de svenske tiltakene som fast sykmeldingsperiode for forskjellige diagnoser og at egne Nav-leger skal etterprøve fastlegenes sykmeldinger.
SV advarer mot å ta blåkopi av svenske regler med en fast sykmeldingsperiode for hver diagnose. Partiet er også skeptisk til forslaget om å bruke flere leger til å kontrollere fastlegene.
– Vi må bruke de legene vi har til å gi folk bedre behandling og tettere oppfølging, sier Andersen.
Hun mener at arbeidsgiverne bør ta større del av regningen for sykefraværet.
Andersen vil ha skjermingsordninger for dem som er kronisk syke og for mennesker med funksjonsnedsettelser slik at ikke arbeidsgivere skal la være å ansette dem.
– Det betyr at deres sykefravær ikke belastes arbeidsgiver, sier hun.
Ifølge Andersen er det nødvendig å se på hvilke sektorer og bransjer som har høyest sykefravær for å finne ut hvorfor. Hun mener det også er spesielt viktig å se på hvilke sykdommer som bidrar mest til sykefraværet, slik at det kan settes inn tiltak rettet mot disse sykdomsgruppene.
– Det er viktig at vi går inn i denne prosessen med et åpent sinn. Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner. Men når utslagene er så dramatiske som de er, må vi være villige til å ta i bruk upopulære tiltak, sier Geir Pollestad til NTB.
- Nøkkelord
- HMS