Fra minimale til optimale løsninger

Velger vi gode og optimale løsninger kan vår næring bidra til at vi bruker naturressursene og ikke forbruker dem.

Pål Egil Rønn

Konsernsjef i AF Gruppen.

Har tidligere hatt ulike lederstillinger i AF Gruppen, samt i tidligere SRG. Har i tillegg vært forsker ved Sintef/NTH. Er utdannet doktor ingeniør fra NTNU, og har lederprogram ved INSEAD.

Andre gjestekommentatorer

Sven Christian Ulvatne, BackeGruppen

Ketil Lyng, BNL

Per Sandberg

Steinar Gullvåg (A)

Øyvind Kvaal

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Petter Eiken, Skanska

Terje R. Venold, Veidekke

Øyvind Halleraker, Høyre

Jon Sandnes, EBA

Petter Moe, NCC

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal (Belief)

I Norge har vi på kort tid gått fra lavt forbruk der ”sjølberging og gjenbruk” var bærende elementer, til å bli storforbrukere av energi og storprodusenter av avfall.

Som Norges nest største næring, i følge Handelshøyskolen BI, bidrar BEA-næringen- bygg-, anlegg - og eiendomsnæringen til betydelig verdiskaping for landet. Samtidig står vår bransje foran store utfordringer. Vi forbruker 30 % av alle råmaterialer og 35 % av den globale energibruken. Hvordan kan vi som næring bidra til å få optimalisert bruken av ressursene våre?

I rapporten World Energy Outlook (IEA) fremgår det at vi er på vei mot en global temperaturøkning mot seks grader celsius i løpet av de nærmeste tiårene dersom dagens utviklingen fortsetter. En slik temperaturøkning vil få dramatiske konsekvenser for oss alle. Hvorfor er det da slik at det korte perspektivet og ”bruk og kast- mentaliteten” ofte blir vinneren, fremfor de langsiktige optimale løsningene?

Enkeltindividers utålmodighet og ønske om framgang, samt forretningslivets høye krav til avkastning kan være noe av forklaringen. Når vi ser at resultatet av våre prioriteringer er utover tålegrensen til vårt miljø, må vi, enten vi vil eller ikke, tvinges til å velge annerledes og mer fremtidsrettet.

For å velge de helhetlige og gode løsningene er kompetanse fundamentalt. Samspill med fagmiljøer som kan bidra til økt kompetanse på området, er kanskje det viktigste elementet i forhold til å få til en varig endring. For vår bransje vil oppbygging av slik kompetanse bidra til en helhetlig tenking, slik at vi kan benytte de mulighetene vi har innen f. eks. valg av materialer og tekniske løsninger.

Sentrale spørsmål som bør styre samfunnets valg i fremtidige prosjekter er:

Hva legges til grunn for valg av løsninger i bygg når det gjelder levetidskostnader?

Gjør vi materialvalg som er basert på at de skal gjenvinnes og tas inn igjen kretsløpet?

Et krav til å beregne/dokumentere totalt energiforbruk gjennom utbyggings, drift- og gjenvinningsfase vil være et steg i riktig retning. Samtidig vil det stimulere til en utvikling av produkter og tjenester som støtter en livsløpstankegang. En tankegang der vi i større grad benytter materialer med lang levetid og høy gjenvinningsgrad. Her har vi som bransje et ansvar for å legge til rette for å påvirke til at vi og våre samarbeidspartnere velger bærekraftige løsninger.

I dag er det svært varierende grad av gjenvinning av våre byggematerialer. Fortsatt er skalkeskjul i form av såkalte ”miljøfyllinger”, der masser dumpes, eksempel på kortsiktige løsninger som på sikt vil gi en uholdbar situasjon.

Økt verdiskaping i bransjen gjennom å benytte dyrebare naturressurser på en optimal måte må være holdningen. Våre omgivelser vil i enda sterkere grad være opptatt av at vår verdiskaping skjer på ressursenes premisser. Da må vi som næring bruke naturresursene fremfor å forbruke dem.