Politisk kortslutning

Det å kalle Hagas bok for en roman – og gjennom det å unngå å stå offentlig frem med sin frustrasjon og kritikk, er høyst besynderlig. Hun kunne gjerne ha skrevet seg ut av sine problemer, men hun burde ha beholdt notatene for seg selv. Når det gjelder Bjarne Håkon Hanssens overgang til ”PR-bransjen”, hadde denne også en særdeles dårlig regi.

Ellers avdekkes det nå en rekke saker hvor vi ser slett politisk arbeid. Det at tidligere ansatte i Norges Bank og Forsvaret kan gå på ventelønn i årevis, viser at politikerne har laget ordninger som for folk flest føles dypt utrettferdige. Heldigvis har vi unntak. Vi tar av oss hatten for den nye riksmegler Kari Gjesteby. Hun kunne ha tatt ut 600 000 kroner året i ”pensjon” fra Norges Bank samtidig som hun kunne heve lønn som riksmegler. Det sa hun nei til. Hun har vært tidligere politikere og har fortsatt moralen i behold. Denne historien bør dagens politikere merke seg.

I de siste årene har politikerne strødd om seg med penger til all verdens formål. Nå synes de fleste politikere å være enige om at nå må det strammes til. Men det å fjerne ting fra statsbudsjettet hvor det står sterke organisasjoner og særgrupper, er nok lettere sagt enn gjort.

Nå går diskusjonen høyt om avgift til biodiesel. For vår del har vi ikke nok kunnskaper om dette, men når en så reflektert mann som Sigbjørn Johnsen begynner å sette spørsmålstegn til hvor miljøvennlig denne biodieselen egentlig er, da bør man lytte. Nå roper ulvene med Bellona i spissen. Bare ordet miljø nevnes, synes det ikke å være grenser for hva politikerne skal si ja til.

I den tiden vi går inn i – og hvor de offentlige utgiftene må ned, er det godt at vi har en finansminister som tør å stå opp mot ”overmakten” og hylekoret. En sannhet er nødvendigvis ikke en sannhet når alt kommer til stykke. Men det kreves politikere med ryggrad for å forstå det.