Les Byggeindustrien digitaltInteraktiv læring gjennom eksperimenter, lek og opplevelser er prinsippet vitensentrene har vært tuftet på siden oppstarten i 2003. Så langt har over to millioner barn og voksne besøkt de sju regionale vitensentrene ved Teknisk museum i Oslo og ved Jærmuseet, VilVite-senteret i Bergen og vitensentrene i Tromsø, Trondheim, Grenland og på Gjøvik.
Vitensenteret Innlandet på Gjøvik får godt skussmål av ekspertgruppen som har evaluert vitensentrene. Gruppen ble ledet av direktøren for det prisbelønte finske vitensenteret Heureka, Per-Edvin Persson, som er en internasjonal kapasitet på området.
- Vitensenteret Innlandet har utviklet sitt særpreg gjennom utmerket bruk av dramapedagogikk. Selv om senteret er lite, er det godt tilpasset de lokale forholdene, i følge evalueringsrapporten som legges frem på konferansen.
Vekker naturfaginteressen
Målet med vitensentrene er å skape positive holdninger til matematikk, naturfag og teknologi og styrke interessen for realfag blant barn og unge. På lang sikt håper man at vitensentrene skal bidra til at flere velger realfaglige studieretninger. I så måte har vitensentrene vist seg å være en suksess:
Hver femte realfagstudent oppgir vitensentrene som kilde til motivasjon og inspirasjon, viser nyere forskning.
Morgendagens forskere
Vitensentrene har med andre ord trukket mange besøkende, og ser ut til å ha lykkes med å øke rekrutteringen til realfagene. Derfor vedtok regjeringen vedtok allerede i juni at sentrene skulle få midler til fortsatt drift.
- Vitensentrene representerer en ny og annerledes måte å formidle matematikk og naturfag på, og er et av Forskningsrådets viktigste tiltak rettet mot barn og unge for å sikre godt tilfang av nye forskerrekrutter, sier administrerende direktør i Norges forskingsråd, Arvid Hallén.