Gjedrem advarer mot «hollandsk syke»

Det er stor fare for at Norge blir rammet av «hollandsk syke» etter den sterke veksten i offentlige utgifter og bruken av oljepenger til å finansiere dem, advarer sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Med henvisning til utgiftsvekten på 5 prosent i forslaget til statsbudsjett for neste år, konkluderte sentralbanksjef Svein Gjedrem onsdag med at det er økt fare for at Norge blir rammet av det økonomiske fenomenet «hollandsk syke».

Uttalelsene kom under pressekonferansen hvor Gjedrem begrunnet beslutningen om å øke styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent. Den forsiktige renteøkningen er første skritt på den lange veien tilbake til et normalnivå på 5-6 prosent.

Stor risiko

– Risikoen for en økonomi som er preget av «hollandsk syke» må vi kunne si er blitt ganske stor. Vi har en kombinasjon av et høyt kostnadsnivå og sterk vekst i offentlige utgifter, sa Gjedrem.

Begrepet «hollandsk syke» har sin bakgrunn i Nederland, der staten på 1960-tallet brukte inntektene fra landets gassforekomster til å øke de offentlige utgiftene. Det førte til inflasjon. Kostnads- og lønnsøkningen førte til nedlegging av konkurranseutsatt industri.

Situasjonen er ikke ulik et skrekkscenario flere økonomer har hevdet Norge kan ende opp i hvis den store bruken av oljepenger fortsetter og industrivirksomhet blir for ensidig knyttet til olje- og gassektoren.

Uttalelsene kan tolkes dit hen at den største trusselen mot den kriserammede industrien her i landet kommer fra andre krefter enn økt rentenivå.

– Det er en dramatisk industrikonjunktur vi står overfor, sa Gjedrem.

Setter opp renten

Hovedstyret i Norges Bank går imidlertid langt i å friskmelde store deler av norsk økonomi. Det private forbruket har økt markert, boligprisene stiger raskt, både brukt- og nybilomsetningen har økt, og børsen viser igjen muskler etter en solid framgang de siste månedene.

– Prisveksten har vært litt høyere enn ventet, og arbeidsledigheten er vesentlig mindre enn vi tidligere anslo. Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn ventet, og utviklingen tilsier at det er riktig å sette opp renten nå, sier Gjedrem.

Han blir dermed den første i Europa – og den andre i verden etter sin kollega i Australia – til å heve rentenivået.

– Selv om vi nå hever renta med en liten «kvarting», er rentenivået fortsatt svært lavt, poengterte Gjedrem.

Norges Bank varsler en jevn, men moderat økning av styringsrenta også ved kommende rentemøter, såfremt det ikke blir vesentlige endringer i de økonomiske utsiktene.

Frykter sterk krone

To slike vesentlige endringer i forutsetningene er en for sterk kronekurs og for lav inflasjon. Et slikt scenario trekker i retning i at oppgang i renten kan bli mindre eller kommer senere enn sentralbanken ser for seg nå.

Kronekursen har styrket seg betraktelig den siste tiden, og ligger nå 6,3 prosent over nivået da forrige Pengepolitisk rapport be lagt fram i juni. Men selv om industrien fortsatt sliter tungt på grunn av den høye kronekursen og svært lav etterspørsel internasjonalt, mener Gjedrem at det også hos handelspartnerne våre er tegn til bedring i økonomien.

– Verdensøkonomien er i en dyp lavkonjunktur, men det er tegn til ny vekst, sier han.

Hovedstyrets strategi er at renten bør ligge i intervallet 1,25 til 2,25 prosent i tiden fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 24. mars neste år.