Misliker at småpenger skal avgjøre museumssak

–200 millioner kroner i differanse etter 50 års drift er i denne sammenheng et lite beløp. Vi vurderer økonomien i dette prosjektet helt annerledes enn det rapporten gjør. Dette viser snarere at de to prosjektene omtrent er økonomisk likestilt, sier sivilingeniør og prosjektleder ved Kulturhistorisk museum, Kirsten Bjørndal, til NTB.

Hun har så vidt begynt å lese rapporten som feller en knusende dom over planene om å samle hele Kulturhistorisk museum til Bjørvika. Både Universitetet i Oslo, som eier museet, og Kulturhistorisk museums ledelse har sagt at de ønsker å gå for Bjørvika-planene.

Rapporten ble mandag lagt fram for forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland (SV).

Trygt å flytte?

Ifølge rapporten er den beste samfunnsøkonomiske løsningen å samle landets nasjonale skatter på Bygdøy. Økonomi og lokalisering har vært viktige spørsmål for konsulentene fra Metier, som har samarbeidet med Møreforskning Molde om rapporten. Den ble utredet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Tilstanden til vikingskipene, som er plassert på Kultuhistorisk museum sin avdeling på Bygdøy, har de også lagt stor vekt på. Mange har fryktet at en flytting vil gjøre våre nasjonalklenodier om til støvhauger, og de får nå støtte i den nye rapporten. Den slår fast at det er stor usikkerhet knyttet til flytting av skip og andre gjenstander. Også dette er Kirsten Bjørnstad uenig i.

– Dette spørsmålet ble behandlet i 2006, hvor man konkluderte med at forholdene for skipene vil bli forbedret ved flytting til Bjørvika. Den vurderingen står ved lag. Vi vil nå ha en kritisk gjennomgang av hele rapporten for å finne ut av hvordan de har kommet fram til en annen konklusjon enn oss, sier hun.

– Billigst og best

Samarbeid med de andre museene på Bygdøy blir også trukket fram som en stor fordel. Noe av det viktigste som ikke har med penger å gjøre, er bevaringen av Vikingskipshuset med innholdet intakt.

Trafikksituasjonen i lokalmiljøet skal ikke være noe uoverkommelig hinder, ifølge rapporten, men dette tviler universitetsrektoren på. Han frykter at både den store tomteutnyttelsen, den vanskelige trafikksituasjonen og Riksantikvarens kulturminnefredning av store deler av Bygdøy vil bli et problem.

– Vi imøteså en vedtatt omforent reguleringsplan for et museum i Bjørvika i løpet av vinteren. Universitetet i Oslo er bekymret for at museumsplanene nå blir skjøvet langt inn i fremtiden, dersom Kulturhistorisk museum blir vedtatt lokalisert på Bygdøy, sier Ole Petter Ottersen.

Debatten fortsetter

Statsråd Tora Aasland sier hun ikke er så opptatt av hvor museet skal ligge, så lenge det faglige er godt ivaretatt.

– Det skal være en løsning som er forsvarlig både faglig og når det gjelder forskning, formidling og forvaltning av de gjenstandene museet skal passe på, sier Aasland til NTB.

Hun regner med at debatten om hvor museet skal ligge, vil fortsette, men understreker at forskningen og det museumsfaglige må veie tyngst. Hun sier at økonomien i prosjektet også er av stor betydning, men mener det er for tidlig å legge fram noen bastante regnestykker.

– Dette ligger langt fram i tid, så vi må nok se på økonomien på nytt etter hvert, sier Aasland.

Noe nytt museum vil neppe stå ferdig før om ti år, tror SV-statsråden, men håper regjeringen vil fatte vedtak om lokaliseringen før jul.

200 år

Samlingene ved Kulturhistorisk museum er bygd opp over snart 200 år. Dette er landets desidert største samling av gjenstander fra forhistorisk tid og middelalder funnet i Norge, blant annet kirkekunst, runeinnskrifter, mynter og etnografiske gjenstander. Virksomheten er i dag fordelt på fire hovedbygninger i Oslo sentrum, i tillegg til Vikingskipshuset på Bygdøy.