Pipe-rør - en avklaring.

DØDE I MYSTISKE HUSBRANNER lyser plutselig mot oss fra avisens førsteside en mandag morgen. Av Per W. Haaland

Endelig har journalistene byttet ut de vante ordene som drama, terror, sex og skandale for å fange vår oppmerksomhet tenker nok de fleste. Andre blir riktig forskrekket og leser mer. Brannfarlige piper står det. Utette og sprekker i piper står det. Piperøret står det. MEN, så står det plutselig skorsteinstyper ! Man kan bli forvirret av mindre, på en mandags morgen. Hva er dette for noe piperør? Videre utover i uka byttes forsiden ut med de vante overskriftene igjen. Tirsdag er det SKUDDRAMA, onsdag KRIGSerfaring, torsdag DRAPSMANN, fredag RAZZIA, lørdag FYLLEFESTENE, søndag drept og så en ny mandag med STYRTET. Så er vel alt ved det gamle igjen, da? Jeg er ikke helt sikker, for det har ringt alt for mange som er redde, og ber som om svar etter å ha lest føljetongen PIPESKANDALEN som har gått hver av disse dagene, inne i avisa. Det trengs en avklaring. Skorsteinen er en for viktig installasjon i huset, antagelig det viktigste enkeltproduktet, til at folk skal bli tutet fulle av piperør uten en god avklaring. Sprekk i pipa Hva er en sprekk ? Hvor er sprekken, og hvor stor er den ? Sprekker skorsteiner ? Vi kan spørre mer enn ti vise kan svare, men kort fortalt: Alle skorsteiner sprekker. Alle skorsteiner spises opp innenfra på grunn av de store temperatur-forandringene de blir utsatt for. Derfor er ingen norske skorsteiner gasstette etter at de er tatt i bruk ! Størrelsen av sprekkdannelsene avhenger av de påkjenningene skorsteinen blir utsatt for. Sotbrann (pipebrann) er den mest ekstreme påkjenningen et slikt produkt kan bli utsatt for (opptil 1200 gr.C) og kan derfor gi så store skader at skorsteinen må utbedres. Sprekker i elementskorsteiners røykkanal er i prinsippet ikke så farlig, men i teglskorsteiner er enhver sprekk av noe størrelse gjennomgående, og derfor farlig. Trekk i ovnen Ovnen har ikke innebygd trekk. Det er skorsteinen som er ildstedets motor. Den skal oppnå et undertrykk som er stort nok til å gi ildstedet god funksjon. Røykkanal Røykkanalen er skorsteinen. Det er der inne det skjer, usynlig for det menneskelige øye vandrer røykgassen gjennom huset ditt. Det er usynligheten som gjør den så interessant, skummel og utfordrende, nesten som en gjemt skatt. Vi kan bare ane hva som skjer der inne, og i hvilken forfatning røykkanalen er---. I teglskorsteiner er det vanligvis bare ca. 10 cm inn til den, i elementskorsteiner er den til og med gjemt bak to skall og er derfor opptil 15 cm unna. Alle krav som stilles til en skorstein er i prinsippet tillagt røykkanalen. Den er hjertet i konstruksjonen, men et sterkt hjerte som virker godt nok selv om det blir litt gammelt og sprukkent. Sprekk i ildstedet En sprekk i ildstedet kan du se, og den er derfor vanligvis ikke farlig. Den kan påvirke ildstedets funksjon, men medfører sjelden brannfare. Undertrykket drar luft fra rommet inn i ildstedet, ikke motsatt. ( Mange tror faktisk at ildstedet er som en bilmotor som skyver eksosen inn i røykrøret og skorsteinen.) Det kan ryke litt idet du fyrer opp, men det går over etter kort tid. Sprekker i ildstedet bør utbedres. Trekk i skorsteinen Hva er trekk ? Hva er dårlig trekk ? Hva er god trekk? Vi snakker ikke lenger om dette, nå snakker vi kun om riktig trekk. Det finnes dessverre ytterst få gode skorsteiner her i landet. Årsaken er at vi tillater forskjellige ildsteder montert inn på samme skorstein. Derfor blir det tullete å snakke om dårlige skorsteiner når alle er dårlige. Ingen skorsteiner er gasstette. Testene skorsteinen går igjennom for å bli godkjent, tillater gasslekkasje gjennom røykkanalen større enn du aner. Jeg vet det, for jeg har vært med på å lage Norsk Standard for testing av skorsteiner. Det er et faktum at de porøse skorsteinene som ble levert før 1987 gav gode forhold for noen ildsteder, mens de tettere produktene som kom på markedet etter 1987 gav nesten uten unntak dårligere funksjon. Det ble for god trekk ! Hva er så riktig trekk? For en som er både teoretisk, praktisk og faktisk også følelsesmessig engasjert i skorsteiner og trekk kan en fristes til fritt å sitere Hamsun: Ja, hva er trekken? En vind som suser i skorsteinene, nei et vevert pust i ovnen. Trekken var som en helvetes musikk, som fikk selv oldingers hjerter til å danse. Den var som anemonen som lukker seg for et åndepust og dør ved berøring. Så tilbake til den beinharde virkeligheten: Riktig trekk i en liten vedovn måles til ca. 15 pa. Hvilken kraft er så dette? Sammenlignet med et skikkelig sigarett-magadrag, forstår vi lettere hvilken vag og vever kraft vi her snakker om er. Magadraget kan være opptil 300 pa ! Piperør - er det bare journalister og de som tror de er fagfolk på dette området som driver med. Så en utfordring til venner og uvenner av gode skorsteinsløsninger. Et spørsmålet har jeg stilt i mange fora, gjennom mange år, men sjelden fått riktig svar: Hva er en god skorstein ? Svaret, samt relevante spørsmål og kommentarer mottas gjerne via phaaland@online.no, eller sendes Per W. Haaland, Kr. Ryghsvei 46, 3050 Mjøndalen.