Unike databilder av kystsonen

Nye og kraftige dataverktøy gjør forskere i stand til å kartlegge havbunnen digitalt - ned til minste detalj, melder NGU.

Tenk deg en tråler på veg ut på fiskefeltet. På brua lyser et elektronisk fiskekart framstilt ved hjelp av moderne måleinstrumenter, avansert verktøy for databehandling og kraftig visualiseringsutstyr. Det detaljerte, tredimensjonale sjøkartet gir skipperen evne til å tråle akkurat der torsken står, uten å ramme sårbare korallrev, gyteområder for andre arter, eller viktige skjellhabitater. Dette er virkelighet i Canada i dag, forteller forsker Oddvar Longva ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), - og det kan like gjerne blir virkelighet her. Vi har tatt kvantesprang innenfor datateknologi. Med det utstyret vi i dag rår over, kan vi scanne store regionale kystområder på kort tid. Det kan blant annet gi havbruksnæringen verdifull informasjon om bunnforhold. Viktig i havbruk Men den detaljerte kartleggingen av havbunnen er også kontroversiell. Med solid kunnskap om bunntyper, sedimenter, strøm og bølger, kan man i verste fall fiske havet tomt. - Men vel så sannsynlig er det at vi på denne måten kan ta vare på og forvalte livet i sjøen på en bærekraftig måte, sier Oddvar Longva. Han ønsker seg et bredere samarbeid mellom geologer, biologer og havforskere for nettopp å opparbeide en større regional forståelse av hva som skjer i havet. - Dette er spesielt viktig når vi skal utnytte kystsonen til havbruk eller når større områder skal båndlegges til annet bruk, sier han. Tallenes tale er klar: Norge har 21.000 km kystlinje med en spesiell geografi. Vi er verdens største eksportør av fiskeprodukter. Havbruk utgjør i dag 40 prosent av fiskeeksporten og kan på lengre sikt kan erstatte oljen som landets største eksportindustri. I dag er kun 0,2 prosent av det tilgjengelige arealet i bruk. Solide verktøy - Med de nye verktøyene som multistråleekkolodd, backscatter og sidesøkende sonar, kan vi nå kartlegge både bunntyper, terreng og strandforhold på en langt bedre måte enn før. Knyttet opp mot biologisk kunnskap kan vi dermed lettere velge ut områder som er spesielt gunstige for ulike oppdrettsanlegg, mener Longva. I dag opplever Norge en økning i oppdrett også av kamskjell, hummer og flatfisk. - Naturlig nok gir de beste lokalitetene økonomisk gevinst og dermed press på kystsonen. Slik sett er det også nødvendig med bedre regional kartlegging og planlegging, påpeker Oddvar Longva. I dag deltar NGU i et pilotprosjekt med Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag (HASUT) om kartlegging av havbunnen utenfor Flatanger og Fosnes i Nord-Trøndelag. NGU er også med i prosjektet Marmodell sammen med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Her beskrives habitater for biologisk liv, som for eksempel tareskog på Mørekysten.