Les Byggeindustrien digitaltZEROs definisjon av plusshus er:
Bygninger som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget.
Bygninger står for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk, og store kutt i energibruken i bygninger vil ha store positive konsekvenser for miljøet. Det har lenge vært fokus i Europa på svært energieffektive hus, og de siste årene har interessen for hus som genererer mer energi enn de forbruker, plusshus, blomstret opp. Det er bygget slike hus blant annet i Tyskland og Østerrike, og EU-parlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal produsere mer energi enn de forbruker.
I Norge kan det virke som forholdsvis lave strømpriser i kombinasjon med argumenter om kaldt klima har gitt lite oppmerksomhet rundt og motivasjon for energieffektivisering og alternative energikilder. Norge er blant de landene hvor energiforbruket i bygninger er høyest. Slik sett er Norge også et av landene som har mest å tjene på energieffektiviseringstiltak i byggsektoren. I et slikt perspektiv kan plusshus være interessant.
Det må erkjennes at de fleste plusshusene i Europa i dag i stor grad baserer seg på elektrisitet fra solceller. Færre soltimer i Norge er en viktig grunn til at det opprinnelig ikke var åpenbart at plusshus faktisk lot seg realisere her til lands.
Vår rapport viser at det er fullt mulig å bygge plusshus tilpasset norsk klima så lenge man baserer seg på flere forskjellige energikilder enn det som er vanlig lenger sør i Europa. Rapporten viser også at plusshus er mulig i alle størrelser, fra vanlige eneboliger til store skoler og hoteller.
En forutsetning ved norske plusshus er at bygningskroppen er så energieffektiv som mulig. Ved hjelp av god isolasjon, høy tetthet og intelligente ventilasjonsløsninger er det mulig å ta oppvarmingsbehovet ned til et minimum. I tillegg vil varmegjenvinningsløsninger for ventilasjonsluften og gråvannet, kreative løsninger for best mulig å utnytte dagslys, og bruk av kun svært energieffektive elektriske apparater gjøre at bygningen bare trenger å generere en svært begrenset mengde energi.
Ved kombinasjon av svært energieffektive bygg, solfangere og varmepumper til oppvarming, samt små vindturbiner og solcellepaneler til elektrisitetsgenerering vil det være fullt mulig å bygge plusshus de fleste steder langs kysten opp til et godt stykke inn i Nord-Norge. Også i innlandet vil det finnes steder som er godt egnet for plusshus, men her vil de svært kalde vintrene kunne være utfordrende. Langt nord i landet byr det lave antallet soltimer på en utfordring. Til gjengjeld er oppvarmingssesongen lengre her, noe som gjør at huset har glede av oppvarmingen fra solfangerne lenger på våren og fra tidligere på høsten.
Et hinder for innføringen av plusshus i Norge er at dagens regelverk i liten grad tilrettelegger for småskala elektrisitetsproduksjon. Samt at det økonomiske rammeverket ikke representerer et sterkt nok insentiv til å satse på denne typen bygg.
Rapporten viser at det er fullt mulig å bygge plusshus i Norge. Samtidig viser den frem en rekke løsninger for energieffektivisering og energiproduksjon som kan implementeres i den eksisterende byggemassen, og som burde benyttes i nybygg også på steder hvor forholdene ikke ligger til rette for bygging av plusshus. Tatt i betraktning bygningers lange levetid vil den eksisterende byggemassen være med oss langt inn i fremtiden. Da er det viktig at det gjennomføres tiltak for å sikre at energibruken i disse bygningene blir så lav som mulig.
I case-studiene i rapporten vurderes muligheten for å bygge et plusshotell, en plusskole og en enebolig som følger plusshuskriteriene. Her kommer det frem at ved å montere solfanger på taket, installere en varmepumpe og sette en liten vindturbin i hagen vil man i en enebolig kunne produsere mer energi i løpet av driftstiden enn det som gikk med til produksjon av byggematerialer, bygging, drift og senere riving av huset. Med litt flere vindturbiner og større solfangere vil også hotellet og skolen klare dette.
Rapporten omhandler plusshus, men gir også lærdom om energibruk i bygg generelt. På bakgrunn av rapporten vil ZERO komme med noen anbefalinger for å redusere energibruken i alle bygg til et minimum. Følgende tiltak vil gjøre at plusshus også kan komme nærmere realisering, men vil først og fremst gjelde hele bygningssektoren:
Innføre investeringsstøtte til alle byggeiere som bygger mer energieffektivt enn gjeldende byggforskrifter.
Øke bevilgningene gjennom Enova til fornybar varmeproduksjon i alle typer bygg slik at alle kvalifiserte søkere kan få tilsagn raskt og støttebeløpet økes.
Det er nødvendig med en kompetansereform i byggenæringa med fokus både på energieffektive bygg og bygningsintegrerte energiløsninger.
Legge til rette for tettere samarbeid mellom arkitekter og byggherrer.
Innføre krav til energieffektivisering i forbindelse med renovering av eksisterende bygg.
Utdanne byggkontrollører som er ansvarlige for energimerkingen av alle bygg, samt pålegge kontroll av alle bygninger i forbindelse med oppussing og renovering, salg og utleie.
I tillegg anbefaler ZERO følgende tiltak for å legge til rette for de første norske plusshusene:
Enova bør støtte utbygging av demonstrasjonsprosjekter for plusshus i alle størrelser.
Regelverket bør forenkles og saksgang gjøres raskere for energianlegg tilknyttet bygninger som leverer strøm til nettet. En måte å gjøre dette på er å la sakene håndteres av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lokalt slik det i dag gjøres med de minste småkraftverkene.
Det neste store statlige byggeprosjektet bør være et plussbygg
Det bør innføres et eget energimerke for plusshus.