Arcers vil følge norske tariffer

Jeg har fått klare forsikringer fra ledelsen i det latviske selskapet Arcers at de vil følge alle norske lover og tariffbestemmelser i prosjektet i Surnadal, sier advokat Kirsti Stokland i RegisterService as til Byggeindustrien. Hun er norsk representant for selskapet.

Bakgrunnen for oppslaget i Byggeindustrien går jo i første rekke på at kommunene mangler kunnskap om gjeldende lover og regler både når det gjelder kontrakter og tariffspørmål og det må man si seg enig i. Årsaken til at Arcers er koblet til denne saken skyldes selvsagt at det er et utenlandsk selskap men de har selvsagt full rett til å gi anbud på slike kontrakter. Det uheldige er at det er kommet frem at selskapet krever kr. 146,50 for regningsarbeid. Dette vil jo ikke dekke bedriftens utgifter, men på den annen side mener bedriften at man ikke vil komme i en situasjon at man trenger tilleggsarbeid, sier Stokland.

Noe av de forberedende arbeider til disse fasadearbeidene skal gjøres i Latvia. Dette er et selskap som er god både på glass og aluminium. Dette kan selvsagt være årsaken til at de har et lavere anbud enn de norske entreprenørene, sier Stokland.

Minsteprisen for arbeiderne er kr. 133.50 pr time, men når vi legger inn utgifter til diett, overnatting og hjemreiser betalt av arbeidsgiver vil den egentlige timeprisen ligge nær det som er gjennomsnittlig timepris blant håndverkere i Norge nemlig kr. 191 pr. time, sier hun.

Bedriften er også forberedt på at Arbeidstilsynet skal komme på besøk og de lover at alle papirer skal være i orden og byggeplassen skal være sikker og god, sier Stokland.

Ellers er det ikke merkelig at man får slike oppslag som dette fra Surnadal. Regelverket er vanskelig og få interesserer seg for tariffspørsmål utenom selve tariffoppgjørene. Ellers er det svært manglende informasjonsmateriell både fra organisasjonene i byggenæringen, fra Norsk Industri og fra NHO når det gjelder de praktiske konsekvenser av alle pålegg knyttet til lønns- og arbeisforhold.

I tillegg er det svært lite opplysningsmateriale fra myndighetenes side. Ulike departement er involvert og så har vi også KS som heller ikke har vært særlig aktivt på dette området. Jeg merker i alle fall at kommune-Norge nærmest er på bar bakke om kunnskaper på dette feltet. Det gjelder også de fleste offentlige virksomhetene bortsett fra Statens vegvesen som virkelig har satt seg inn i sakene, sier hun.