Tøyautomatikk gir billigere bygg

Nyutviklete tøyautomater kan gi millioner i sparte byggekostnader for det nye universitetssykehuset. Nå har de vært til utprøving på Revmatologisk avdeling.

De kalles tøyautomater, og er mye mer enn bare tradisjonelle klesskap. Ved hjelp av en brikke festet til klærne vet teknologien i skapet hele tiden hvilke og hvor mange plagg som ligger innenfor døra. Slik håper utviklerne bak skapet at det skal bidra til bedre kontroll med tøyet både internt på sykehuset og ut til vaskeriet. Vi vil ha full kontroll på logistikk hele tida, sier Vidar Kvalheim. Han er mannen bak ideen, men skapene er blitt til gjennom et samarbeid mellom Fylkets Fellesvaskeri, Q-free, Kvalheim AS og St. Olavs Hospital. Disse fire møttes gjennom prosjektet Næringsutvikling i sykehussektoren. Foreløpig er testversjonen bare et lukket system med tre skap og en datamaskin. I et fullt utbygd system vil både portørene, husøkonomavdelingen og vaskeriet ha tilgang på opplysninger fra skapene. Skapet vil selv si fra til portørene når det trenger påfyll, og vaskeriet kan se hvilke plagg det er behov for å levere. I tillegg kan skapet skille på plagg og størrelser, slik at det skiftes ut også om det begynner å bli lite av en bestemt størrelse av en type plagg. Store besparelser Det eksisterer også fra før systemer for automatisk kontroll med klær. Disse har vært basert på strekkoding av plaggene, noe som gjør at de må registreres ett for ett nærmest som varene på et samlebånd. Slike system tar stor plass, og plaggene må skilles fra hverandre for at det skal fungere. I de nye skapene kan plaggene i stedet ligge pent sammenbrettet og likevel bli gjenkjent. Dette er både plass- og arbeidsbesparende. Klærne blir brettet sammen på vaskeriet og kan legges direkte inn i skapene når de kommer til sykehuset. I forhold til de eksisterende systemene er det beregnet at de nye tøyautomatene vil kunne gi over 40 millioner i besparelser bare på rene arealkostnader. I tillegg kommer store besparelser på driftskostnader både i sykehuset og hos vaskeriet. Teknologien leveres av Q-free. En utfordringen for dem har vært å finne fram til en brikke som kan tåle den røffe behandlingen den vil få på vaskeriet. I tillegg har det vært vanskelig å finne en måte å feste den til klærne på som gjør at den ikke skaper unødvendig slitasje eller river i stykker plaggene i vaskinga. Løsningen er å sveise fast brikken slik at den ikke får til å vandre. Som en minibank Skapene må låses opp med kort som er registrert på ansatt. I testversjonen gjøres dette med egne kort. Settes skapene i full drift kan i stedet sykehusets id-kort brukes til dette. Hver ansatt får en egen kleskonto og sykehuset får et system for å registrere forbruk og behov per person og per avdeling. Avdelingene vil selv kunne administrere sine ansattes kontoer, for eksempel om noen skulle komme i så lykkelige omstendigheter at de må gå opp en størrelse. Kvalheim tror ikke det vil være problematisk med en slik kobling mellom klesbruk og persondata. Vi trenger bare størrelse og navnet på avdelinga, sier han. Det vil være omtrent det samme som å autorisere adgang til en bygning. Det vil i tillegg være med å bevisstgjøre brukerne slik at skapet holdes låst. Dersom døra blir stående åpen vil alt som tas ut bli registrert på kontoen til den som sist brukte kortet sitt. Det blir som å bruke en minibank, sier Kvalheim, og det er vi vante til. Du sjekker alltid at tjenesten er avsluttet før du går videre. I systemet inngår også en returbeholder som registrerer at plagget blir kastet inn, og som skriver ut en kvittering til deg på at du har levert det du tok ut. Positive brukere Erfaringene fra brukertestingen har så langt vært positive. Vi synes det er veldig lettvint, sier Vigdis Utgaard, avdelingssykepleier på NN avdeling. Så lenge det er nok tøy er vi fornøyde, fortsetter hun med et lite hint til at påfyllingen av skapene ikke har gått helt etter planen. Når systemet er fullt utbygd vil ikke det være noe problem lenger, mener Kvalheim. Da slipper portørene å gå ut til avdelinga for å se om de trenger å fylle opp slik de må nå i testperioden