Bjørvika synker for hvert år

- Oslo kommune og utbyggerne er kjent med at området er preget av innsynkninger, opplyser programleder Jan Steinar Rønning ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Også kaiområdene utenfor Bjørvika er bygget på flere ganger som følge av at bunnen synker. Årsaken er etter alt å dømme at mye av fjordbunnen er fylt opp av løsmasser og at Akerselva gjennom årtier har trukket med seg store mengder løse sedimenter, som i sin tur er lagt igjen i Bjørvika. Kartlegger Oslo-geologien NGU har i hele år gjennomført en grunnleggende behandling av alle tilgjengelige radardata målt fra satellitt fra 1992 til 2000 i og rundt Oslo. - Data fra slike målinger kan svært nøyaktig bestemme vertikale bevegelser i bakken, helt ned til én millimeter pr. år, opplyser Jan Steinar Rønning. I Bjørvika, hvor blant annet landets nye operastolthet skal bygges, skjer innsynkningen med en hastighet på fem-ti millimeter i året, eller mellom fem og ti centimeter over den siste tiårsperioden. - På bestemte områder i bydelen har vi registrert en innsynkning på opp til 13 millimeter pr. år, opplyser forsker John Dehls, som har gjennomført deler av databehandlingen. Den omfattende undersøkelsen skjer i forbindelse med NGUs satsing på geologisk kartlegging i Oslo-området. - Stor byggeaktivitet i dette pressområdet medfører et økt behov for geologisk kunnskap, slik at utbyggingen kan gjennomføres mest mulig kostandseffektivt og med minst mulig skade på miljøet. Miljøproblemer fra tidligere utbygginger blir også kartlagt, som for eksempel forurenset byjord og radon i boliger, opplyser prosjektleder Odleiv Olesen ved NGU. Setninger etter tunneldriving Det er i dette arbeidet også foretatt spesialbehandling av data over Romeriksporten. Resultatene viser betydelige setninger som delvis er forårsaket av tunnelarbeidene. - Vi har undersøkt enkelthus i Godlia og Hellerud, som begge viser stabile forhold fram til henholdsvis sommeren 1995 og vinteren 1996. Da skjer det en innsynkning på cirka 15 millimeter, noe som faller sammen med tunneldrivingen på de aktuelle stedene, sier Jan Steinar Rønning. Et hus som er undersøkt på Ellingsrud lenger øst, viser en kontinuerlig innsynkning over hele tidsperioden fra 1992 til 2000, noe som tyder på naturlige setninger i bakken. Slik er teknikken Teknikken som NGU-forskerne har tatt i bruk for å påvise vertikale bevegelser i bakken, er relativt ny. De første resultatene av en slik analyse ble publisert i Nature i 1993, hvor forskere beskrev effekten av et jordskjelv ved Landers i California. Siden er teknikken blitt utviklet av flere forskergrupper, blant annet ved det tekniske universitetet i Milano. I Norge er metoden tidligere brukt ved studier av jordskorpeforskyvninger i Rana og ved fjellskredstudier på Nordvestlandet. Teknikken - som kalles radar interferometri - går ut på sammenligne refleksjoner av radarbølger, som sendes ut fra satellitt hele 780 kilometer over jordoverflaten. Bølgene spres på spesielle punkter på bakken; for eksempel hushjørner, murpiper, steinblokker eller antenner. Bølgelengden er på over fem centimeter, men ved å analysere fasen er det mulig å avdekke bevegelser helt ned til én millimeter pr. år. Ved å studere flere målinger over tid, kan forskerne konstruere såkalte tidsserier for disse bevegelsene. Det er dette som nå er gjort i deler av Oslo-området. Arbeidet er delfinansiert av Oslo kommune, Jernbaneverket Øst og prosjektet Miljø- og samfunnstjenlige tunneler.