Valgkamp og boligpolitikk

Det er en uke til valget. Ennå har vi ikke hørt noen sentrale politikere som er opptatt av boligpolitikk for vanlige folk. Vi har derimot hørt mange politikere, økonomer og vanlige folk som er opptatt av boligprisene.

Martin Mæland

Konsernsjef OBOS-gruppen

Andre gjestekommentatorer

Peder B Backe, BackeGruppen
Ketil Lyng, BNL
Per Sandberg, Stortinget (Frp)
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Steinar Gullvåg (A)
Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret
Petter Eiken, Skanska
Terje R. Venold, Veidekke
Øyvind Halleraker, Stortinget (H)
Pål Egil Rønn, AF gruppen
Jon Sandnes, EBA
Gunnar Kvassheim, Stortinget (V)
Petter Moe, NCC
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

De fleste synes at de er for høye og at de stiger for fort. Og hvis jeg er i nærheten av debatter om boligpriser (som jeg ofte er) hender det rett som det er at jeg får slengt etter meg, fra både politikere og byråkrater, at det er vi grådige utbyggere som er skyld i de høye boligprisene, på grunn av vår enorme fortjeneste på salg av nye boliger. Som de fleste som leser denne spalten har fått med seg, var denne "enorme fortjenesten" i fjor på minus mange millioner hos de fleste boligutviklere.

Selv om vi lever med en boligpolitikk der det meste er overlatt til markedskreftene, så er det helt klart at staten og kommunene påvirker omfanget og tempoet i boligbyggingen i avgjørende grad, - og dermed også boligprisene.

For vår del synes vi det er merkelig at så få ansvarlige politikere og offentlige planleggere ser sammenhengen mellom lover og forskrifter, offentlig saksbehandling og det offentliges planlegging og tilrettelegging av nye boligområder på den ene siden, og hvilken innvirkning dette har på boligprisene på den annen side.

Tilbudet av nye boliger har stor betyning for utviklingen av boligprisene. Dersom tilbudet av nye boliger skal være tilstrekkelig over tid, må kommunene sette av nok tomter som kan reguleres til boligbygging. Da kan tempoet i boligbyggingen økes når etterspørselen øker på grunn av økt tilflytting til byene eller lavere rente. Rammebetingelsene må være stabile og forutsigbare og saksbehandlingen rask og profesjonell.

Vi har tidligere sett at hvis det er sterk politisk vilje til å få til dette, så får man det til. Men for tiden ser vi lite til noen politisk vilje.

Boligpolitikken er i våre dager redusert til klimapolitikk, der regjeringen i Klimameldingen lover nye og skjerpede (og sterkt fordyrende) byggeforskrifter hvert tredje år, bedre boligtilbud til de fattige (les: folk med dårlig boevne), samt bedre bostøtte. Alt sammen vel og bra. Men man ville kanskje hjulpet flere velgere i det lange løp ved å ha en bevisst politikk for boligbygging. Det er ingen naturlov som sier at markedsprisene på boliger, der tilbud og etterspørsel balanserer hverandre, skal ligge på svært høyt nivå.