Ifølge rapporten «Mål og virkemidler for bredere bredbånd» er det lite sannsynlig at alle husstander vil få tilbud om høyhastighets bredbånd uten at staten engasjerer seg der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Et sted mellom 7 og 14 milliarder kroner vil det koste staten å sikre de om lag 650.000 husstandene og virksomhetene som ikke får tilbud om bredere bredbånd fra det kommersielle markedet.

- Valgmulighet
- Vi har lyktes med å gi alle et bredbåndstilbud, nå må vi gi innbyggere, næringsliv og offentlig sektor bredere bredbånd. Regjeringen vil vurdere forslagene når vi nå går i gang med å utforme en ny bredbåndspolitikk, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV).

Fredag presenterte hun og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) rapporten som en interdepartemental arbeidsgruppe har utarbeidet. Den skal være en del av beslutningsgrunnlaget når en eventuell ny rødgrønn regjering skal bli enig om sitt bredbråndsmål i en Soria Moria 2-avtale.

- Det er viktig å komme videre, for folk skal ha en reell valgmulighet for hvor de vil bo, sier Kleppa.

Tre forutsetninger
Arbeidsgruppa har lagt tre forutsetninger til grunn: mål om full bredbåndsdekning, markedsdrevet utbygging og en teknologinøytral modell. Fire aktuelle modeller er vurdert, der utvalget konkluderer med å velge en kombinasjonsmodell basert på bredt, fast bredbånd med minimum kapasitet på 50/10 Mbit/s (megabit i sekundet) og et mobilt bredbånd med minimum 8/1 Mbit/s.

- Det er sannsynligvis realistisk å sikre husholdninger, virksomheter og offentlige institusjoner tilgang til dette innen 2015, og det er trolig også tilstrekkelig for å møte brukernes behov, heter det i rapporten.