Må satse mer på energieffektivisering

Arbeidet med å gjøre norske bygg energieffektive må få mer fart og styrke, mener fagfolk.

En modell for å systematisere innsatsen prøves nå ut i Akershus og Hedmark.

- Norske bygningseiere bør vise mye mer engasjement og kraft i spørsmål om energieffektivisering enn hittil, sa avdelingsleder Trond Schjerven i det rådgivende ingeniørselskapet ÅF under en konferanse i regi av Energiligaen i Lillestrøm torsdag.

Schjerven viste til Lavenergiutvalgets forslag om halvert energibruk i bygg innen 2040, og mente det mest lønnsomme ville være å starte tilpasningen med det samme.

- Energiligaen blir en viktig møteplass for å fremme dette arbeidet. Hvis prosjektet vårt lykkes kan det danne mønster for andre regioner og få betydelig effekt på nasjonalt nivå, sa Schjerven.

Konferansen var den første i en serie planlagte møter i regi av Energiligaen, og samlet representanter for en rekke virksomheter og fagmiljøer. Bak initiativet står Kunnskapsbyen Lillestrøm og ÅF.

Fra årsskiftet skal det etter planen innføres et system for energimerking av bygninger, slik at alle bygninger får en bokstavkarakter mellom A og G, med A som beste karakter.

- Dette vil skape større oppmerksomhet om bygningers energikvalitet. I tillegg til merket vil energiattesten som skrives ut inneholde en vurdering av bygningens oppvarmingssystem og en liste over anbefalte tiltak eieren bør vurdere for å forbedre standarden, sa seniorrådgiver Olav Karstad Isachsen i Norges Vassdrags- og Energidirektorat under konferansen.

Energimerking av boliger vil kunne skje ved at eieren selv registrerer de nødvendige opplysninger på internett.

- For yrkesbygg vil det bli stilt krav til kompetanse hos den som skal foreta registreringen. Pilotforsøk med energimerking vil bli gjennomført i løpet av året, sa Karstad Isachsen.

Eiere av yrkesbygg kan søke støtte fra Enova for å gjennomføre energieffektiviserende tiltak.

- Høye energimål per støttekrone, god forankring i ledelsen og sannsynliggjøring av god gjennomføringsevne blir viktige kriterier når søknadene skal vurderes, sa Enovas programkoordinator Sven Karlsen til konferansedeltakerne.

Forutsetningen er at tilskuddet skal være utløsende for tiltaket, og tilsagn fra Enova må derfor være gitt før igangsetting. Søkere oppfordres til å kontakte Enova tidlig i prosjektfasen, før alle beslutninger av betydning for resultatet er tatt. Avhengig av hva slags prosjekt det er snakk om vil støttebeløpet i praksis utgjøre mellom 0,2 og 1,0 krone per kWh, opplyste Karlsen.

- For Akershus og Hedmark vil Energiligaen bli en viktig arena for å dele kunnskap og erfaringer og stimulere til gode tiltak, sa prosjektleder Lars Gunnar Floa i Kunnskapsbyen Lillestrøm, som er en interesseorganisasjon for virksomheter knyttet til næringsliv, forskning og utdanning.

Gjennom seminarer og studieturer vil Energiligaen belyse konkrete eksempler på god energieffektivisering, spre kunnskap om teknologi og produkter og opplyse om rammebetingelser.

Virksomhetene som deltar kan også søke plass i Energiligaens Elitedivisjon, der de gjennomgår et eget opplegg med oppfølging og rapportering av eget arbeid med energieffektivisering. I Elitedivisjonen vil det første målet være minimum 30 prosent energieffektivisering i deltakende bygg innen utgangen av 2010.