Under utbyggingen har dykkere så langt utført over 67 000 dykkerminutter. Det tilsvarer én person under vann døgnet rundt i 46 dager, skriver Statoil på sine hjemmesider. Dykkerne er involvert i arbeidet med produktkaien, dokken for prosesslekteren og landfallet for gassledningene fra Snøhvit-feltet. Arbeidsoppgavene spenner fra forflytning av masse, boring og sprenging til sveising, forskalingsarbeid og legging av rør og ledninger. På det meste har 18 dykkere vært i sving ved anlegget. Variable værforhold - Bunnforholdene ved Melkøya varierer fra fin sandbunn til mye sprengstein. Sikten er meget bra når vær- og strømforholdene er gunstige, forteller dykkerrepresentant Sindre Larsen Aalberg i Statoils enhet for undervannsoperasjoner (UVO) I tillegg til sikten, er vær- og strømforholdene viktige faktorer for dykkerarbeidene. Ved Melkøya varierer disse faktorene sterkt. - Sist vinter måtte dykkearbeidene midlertidig stoppes på grunn av tøft vær med bølger og vind, og dykkelekteren måtte forhales til forsyningsbasen Polarbase ved Rypefjord, sier Larsen Aalberg. Risikovurdering Det er alltid en viss fare forbundet med dykking. I tillegg til Arbeidstilsynets forskrifter, stiller Statoil særkrav for anleggsdykking til dykke-entreprenøren. Særkravene er et resultat av analyser av tidligere hendelser under dykkerarbeid og tiltak for å hindre gjentakelse. Før hvert dykk utarbeides det prosedyrer og gjøres en risikovurdering av operasjonen. Alle involverte i operasjonen deltar i dette arbeidet, som gir mulighet til å avdekke spesielle risikomomenter og mulighet for å gjennomføre tiltak for å redusere disse. Dykkeaktivitetene inngår som en integrert del av det øvrige anleggsarbeidet på Melkøya, og er underlagt gjeldende prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og beredskap. God koordinering med andre aktiviteter på øya skal hindre at dykkerne utsettes for fare fra sprengning, dumping av fyllmasse eller annet som foregår på anlegget. - Før dykking testes alt utstyr som skal brukes operasjonelt det som skal brukes i en nødsituasjon. Trykkammer, dykkerheis og reservedykkerens utstyr testes, og en rutinemessig nødøvelse gjennomføres for å forsikre at beredskapen fungerer, forklarer Larsen Aalberg. Innaskjærsdykking Dykkingen ved Melkøya er såkalt overflateorientert dykking som skjer grunnere enn 50 meter. Det betyr at dykkeren senkes ned i dykkerheis eller går langs bunnen til arbeidsstedet, for så å dekomprimere underveis mot overflaten etter endt jobb. Dekompresjon gjøres for å unngå trykkfallsyke, også kalt dykkersyke. Et trykkammer er i beredskap dersom det skulle forekomme trykkfallsyke eller andre trykkrelevante skader. - Kammeret brukes også til overflatedekompresjon med oksygen som brukes særlig ved litt dypere dykking. Ved slike dykk tar dykkeren kun en liten del av dekompresjonen i sjøen. Resten tas under trykk i kammeret, der dykkeren puster rent oksygen i intervaller, forklarer Larsen Aalberg. Fagbrev og erfaring Dykkerne ved Melkøya er sertifisert for overflatedykking med tungt hjelmdykkerutstyr. Dette er robust utstyr som ble oppfunnet så tidlig som rundt 1850. Utstyret har gjennomgått små forandringer siden. I tillegg til dykkerutdannelse, har Melkøya-dykkerne fagbrev fra tilleggsutdannelse innen anlegg eller industri. - Alderen er fra om lag 28 til 55 år, så dykkerne her har tildels lang erfaring fra denne bransjen, sier Larsen Aalberg. Hovedentreprenøren for utbyggingen av Melkøya, AFS-Pihl Group, er ansvarlig for dykkerarbeidene. Selve dykkingen utføres av dykkerfirmaet Jan Egil Pettersen AS.
