Én milliard mindre til slitte skolebygg

I 2003 er det gitt tre milliarder til rentefrie lån, som kommuner og fylkeskommuner kan søke for å pusse opp skolebyggene. Én av milliardene kom i revidert nasjonalbudsjett. For 2004 har Regjeringen foreslått å gi to milliarder til skolebyggene. - Det å kalle dette en satsing er litt drøyt, særlig nå som vi har fått kartlagt at behovet antagelig er enda større enn vi mente i 2001, sier Trond Giske, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet til avisen. - Passiv regjering Fremskrittspartiets Arne Sortevik leverte i går et skriftlig spørsmål til Kristin Clemet, der han ber om en redegjørelse for hvordan Regjeringen følger opp opplæringslovens nye kapittel 9a. Lovendringen gir foreldre og elever mulighet til å sette makt bak kravet om et godt skolemiljø ved å henvende seg til fylkesmannen og Arbeidstilsynet når de ikke møter gehør på skolen og i kommunen. Byggenæringens Landsforening ber Stortinget bevilge to milliarder ekstra til skolebygg-satsingen. Det vil gi cirka 3000 sysselsatte bygningsarbeidere. - Dette er et godt sysselsettingstiltak, samtidig får en gjort noe med det enorme vedlikeholdsbehovet i skolen. Mange partier snakket høyt om skole i valgkampen, nå har de sjansen til å følge opp, sier Gine Wang, direktør for næringspolitikk i Byggenæringens Landsforening. 307 av 454 kommuner har så langt søkt om rentefrie lån for å pusse opp skolebygg, skriver Aftenposten.