NELFO spør om sammenhenger i energiforsyningen

ELFO har 1 300 medlemmer med 26 000 ansatte som jobber tett på sluttbrukermarkedet for energi og energitekniske løsninger. Konkurransen i dette markedet er hard, og energipolitikken påvirker konkurransen. Det må vi i og for seg finne oss i, men vi bør kunne forstå hvorfor. En av de vanligste tilbakemeldingene fra våre medlemmer er nettopp at de ikke forstår energipolitikken. De ser ikke sammenhengen mellom de bakenforliggende målene om forsyningssikkerhet, miljø og rimelige priser, og myndighetenes tiltak og uttrykte ønsker. Når våre medlemmer ikke forstår, hva da med dem som ikke arbeider med energiforsyning hele tiden? NELFO føler at det er for mange ubesvarte spørsmål i forhold til en konsistent og fremtidsrettet energipolitikk. Dette har vi redegjort for i et åpent brev til olje- og energiminister Einar Steensnæs. I brevet spør vi blant annet om · Hvorfor er det krise med strømpriser over 50 øre/kWh når Regjeringens alternativer ofte koster langt mer? · Hvorfor skal vi i legge om til vannbåren varme, eller andre alternativer til strøm når fremtidens bygg nesten ikke trenger å tilføres varme i det hele tatt? · Hvorfor oppfordres forbrukere til å investere i dyre alternativer til elektrisk oppvarming når de kan sikre seg strøm i flerårsavtaler til samme pris som storindustrien? · Hvorfor skal husholdninger med elektrisk oppvarming gjennom nettariffen subsidiere dem som velger andre løsninger? · Hvorfor skal nettselskaper kunne øke fortjenesten på fjernvarme gjennom fritt å regulere nettariffene for strøm? · Hvorfor er det noen ganger viktig at økonomi teller (Englandskabel) og andre ganger ikke (kostnadsriktige overføringstariffer)?

NELFO har 1 300 medlemmer med 26 000 ansatte som jobber tett på sluttbrukermarkedet for energi og energitekniske løsninger. Konkurransen i dette markedet er hard, og energipolitikken påvirker konkurransen. Det må vi i og for seg finne oss i, men vi bør kunne forstå hvorfor. En av de vanligste tilbakemeldingene fra våre medlemmer er nettopp at de ikke forstår energipolitikken. De ser ikke sammenhengen mellom de bakenforliggende målene om forsyningssikkerhet, miljø og rimelige priser, og myndighetenes tiltak og uttrykte ønsker. Når våre medlemmer ikke forstår, hva da med dem som ikke arbeider med energiforsyning hele tiden? De politiske løsningene Statsråden vil møte utfordringene i kraftmarkedet ved å satse på vannbåren varme, bio, vindmøller, varmepumper og strømsparing, i tillegg til noe mer vannkraft. Da OED nylig avslo konsesjon på kraftkabel til England, så forsto vi det. Det var for dyrt, det lønte seg ikke. Samtidig ser vi at flere av de løsningene Regjeringen går inn for er mindre lønnsomme enn denne kabelen. Hva er sammenhengen i det? På noen områder er Regjeringens energimål eksakte. Innen 2010 er målet å utløse · 10 TWh energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon, hvorav minimum · 3 TWh vindkraft og · 4 TWh omlegging vannbåren varme basert på nye, fornybare energikilder, spillvarme og varmepumper Hvorfor akkurat disse tallene? Finnes det noen beregning som viser at det akkurat er dette som representerer den beste pengebruken? Hvis vindkraft virkelig lønner seg, hvorfor skal vi da ikke bygge ut mer? Og hvis det ikke lønner seg, hvorfor skal vi bygge ut i det hele tatt? Har Regjeringen vurdert hvor stor del av vindkraft-produksjonen som utgjør et netto tilskudd og hvor mye som går tapt fordi vindkraft binder opp momentan produksjon, for eksempel vannkraft, som ville gitt et netto tilskudd av kraft i alternativ anvendelse? Hvordan står de konkrete målene ovenfor i forhold til andre tiltak Regjeringen støtter, for eksempel gassdistribusjon. Og hvor mye koster det? Vi i NELFO føler at det er for mange ubesvarte spørsmål i forhold til en konsistent og fremtidsrettet energipolitikk. Energiloven Energiloven burde være et godt grunnlag for energipolitikken. Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. I alminnelig språkbruk betyr det at det vi gjør, skal lønne seg. Hvordan ivaretar Regjeringens mål denne betingelsen? Og hva med kraftprisene? I et intervju i Aftenposten 9. september uttalte De at i Norge må vi kunne forlange stabile og akseptable el-priser. Hva betyr det? Hva er en akseptabel pris på strøm? Det er kanskje vanskelig å være eksakt, men vi oppfatter at Statsråden må mene at det er betydelig under prisnivået fra sist vinter. Er det ikke også grunn til å spørre om forbrukerne virkelig behøver å bekymre seg for stabile og akseptable strømpriser? Fast pris er tilgjengelig, og var tilgjengelig, under hele fjorårets kraftkrise til under 50 øre/KWh for levering helt frem til 2007, eksklusive overføring. Da flerårsprisene på forsommeren i år var på et nivå hvor selv storindustrien har satset langsiktig, var det få som rådet forbrukerne til å binde prisen. Burde ikke Regjeringens omtanke for folks økonomi ha medført at forbrukerne i det minste ble gjort oppmerksom på situasjonen. Og er det ikke en god måte å sikre magasinfyllingen på at vanlige folk på forhånd bestiller den kraften de trenger til vinteren? Energibehovet I praksis er det kun energibehovet til oppvarming som ikke er elspesifikt. De andre energibehovene, lys, kjøling og arbeid, krever normalt strøm. I nybygg er behovet for energi til oppvarming mye lavere nå enn det var for få år siden, og den teknologiske utviklingen på dette området har ikke stagnert. Hvordan kan man forsvare store merinvesteringer og omlegging til alternativ energiforsyning i boliger når oppvarmingsbehovet nesten er borte eller kan reduseres sterkt, også i eldre bygg? Ifølge NVE bør nye boliger i kystnære strøk i Syd-Norge klare seg med 52 kWh/m² i året til varme og ventilasjon. En merinvestering i vannbåren varme på 400 kr/m² til romoppvarming i selve boligen, som er forsiktig tatt i, tilsvarer alene en kostnad på 73 øre/kWh (7 %, 20 års avskrivning). I tillegg kommer selve energien og investeringskostnaden i fjern/nærvarmeanlegg. Hvordan kan det være akseptabelt når en tilsvarende pris på selve strømmen blir oppfattet som krise? Nettariffer Vi lurer også på hvordan Regjeringen tenker når det gjelder utforming av nettariffer? NVE har uttalt at de har ikke funnet faglige argumenter av en slik tyngde at vi har funnet det riktig å pålegge alle everk en bestemt fordeling mellom nivå på fastleddet og nivået på energileddet. Det synes ikke å være noen uenighet om at de faste kostnadene for overføring av elektrisitet i gjennomsnitt er mer enn 4 000 kr per husholdning, uavhengig av hvor stort forbruket er og når på året forbruket skjer. I fjor var gjennomsnittelig fastledd på nettleien hos norske husholdninger 1 374 kroner. Husholdninger som varmer boligen med alternativer til strøm har ofte lavere strømforbruk og betaler mindre enn det nettilkoblingen koster. De blir subsidiert av andre. Vil ikke slike subsidier lett føre til samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer i strid med energilovens intensjon? Da Regjeringen foreslo å ta bort elavgiften for all næringsvirksomhet, protesterte fjernvarmeselskapene, nettopp fordi det ville endre deres konkurranseevne. Vi har forstått at Regjeringen vil vurdere ordninger for å imøtekomme fjernvarmeselskapene, ved for eksempel kun å ha elavgift på el til oppvarming. Betyr det at De er uenig i NVEs vurdering ovenfor? Fjernvarme Hva med investeringer i fjernvarme? I Oslo har Viken, som flere andre nettselskaper i Norge, gjort betydelige investeringer i fjernvarmenett. Ifølge bestemmelsene kan de ikke ta mer betalt for varmen de leverer gjennom fjernvarmenettet enn hva kundene alternativt ville ha måttet betale for strøm. Men siden Viken står fritt til å holde et høyt, variabelt energiledd på nettleien, kan de få samfunnsøkonomisk ulønnsomme fjernvarmeinvesteringer til å bli bedriftsøkonomisk lønnsomme. Hvordan kan det forsvares? Er ikke det å la bukken passe havresekken? Og burde ikke fjernvarmeselskapene i sin prisgaranti også ta hensyn til merinvesteringene på huseiers hånd, som følger med fjernvarme? Fleksibilitet og norsk kraftforsyning i et europeisk og miljømessig perspektiv Fleksibilitet, i betydningen være mindre avhengig av vannkraft, er et begrep Regjeringen bruker for å begrunne energipolitiske mål. Men hva er verdien av fleksibilitet? Trenger forbrukerne fleksibilitet som for eksempel koster mer enn 1 kroner per kWh når kraftprisene for husholdninger kan bindes til under 50 øre/kWh i mer enn tre år fremover, og når 1 krone per kWh ville være en pris som gjøre mange enøkinvesteringer og ny kraftutbygging lønnsom? Eller er det en ren teknisk fleksibilitet Regjeringen har i tankene, i tilfelle strømmen blir borte en kort tid? Vi opplever at de fleste husholdninger føler at de må ha en reserve, en vedovn eller en billig gassovn, kanskje. Spesielt ved inngår allerede i dag i mange norske husholdningers energibruk. Men er det realistisk at ved eller gass i stor skala kan løse problemet med eventuell kraftmangel, til en pris som er lavere enn det De mener vi kan forlange med hensyn til stabile og akseptable el-priser? NELFO har ikke noe bestemt syn på hvordan mer kraft bør skaffes til veie, dersom det er nødvendig. Men vi vet at norsk vannkraft har stor verdi for kraftforsyningen i andre land, fordi den er så enkel og rask å regulere. Med norsk vannkraft kan de globale utslippene reduseres, fordi varmekraftverkene i andre land kan kjøres mer effektivt. For å utnytte denne muligheten, må forbindelsen mellom Norden og Kontinentet forsterkes. Det tror vi det er god økonomi i. Kanskje er det til og med en god, global miljøløsning om Norge i noen år blir nettoimportør av kraft. Er i så fall selvforsyning viktigere enn jordens helse? Og har vi ikke da også tilstrekkelig fleksibilitet i vår forsyning, vi som med vår store olje- og gasseksport mer enn noen er avhengig av at andre stoler på oss når det gjelder sin energiforsyning? Oppsummering Våre medlemmer stiller spørsmål vi forstår, men ikke kan svare på. · Hvorfor er det krise med strømpriser over 50 øre/kWh når Regjeringens alternativer ofte koster langt mer? · Hvorfor skal vi i legge om til vannbåren varme, eller andre alternativer til strøm når fremtidens bygg nesten ikke trenger å tilføres varme i det hele tatt? · Hvorfor oppfordres forbrukere til å investere i dyre alternativer til elektrisk oppvarming når de kan sikre seg strøm i flerårsavtaler til samme pris som storindustrien? · Hvorfor skal husholdninger med elektrisk oppvarming gjennom nettariffen subsidiere dem som velger andre løsninger? · Hvorfor skal nettselskaper kunne øke fortjenesten på fjernvarme gjennom fritt å regulere nettariffene for strøm? · Hvorfor er det noen ganger viktig at økonomi teller (Englandskabel) og andre ganger ikke (kostnadsriktige overføringstariffer)? Vi vet at sammenhengene i energiforsyningen er komplekse og kan være vanskelige å kommunisere. Vi håper likevel at Statsråden kan gjøre rede for de valg Regjeringen har tatt i forhold til momentene og kommentarene ovenfor. Med vennlig hilsen NELFO Foreningen for EL og IT Bedriftene Jostein Skree Adm. direktør