Åpning av nye Lillestrøm

Sentrumsringen består av Solheimsgata, Parkalleen, Adolph Tidemands gate og Jonas Lies gate, og har som hensikt å lede bort biltrafikken fra sentrumskjernen. I tillegg til at eksisterende gater er bygd om, er det også bygd noen hundre meter ny vei i forlengelsen av Adolph Tidemands gate mot kirken. - Prosjektet er etter vår oppfattning unikt i mange sammenhenger. Det er gjennom et spesielt godt samarbeid mellom Skedsmo kommune og Statens vegvesen blitt mulig å fullføre en stor endring i Lillestrøm by. Det har på relativt kort tid (1996-2003) blitt etablert en infrastruktur som legger forholdene til rette for framtidig utvikling, sier Olav Sand, byggeleder for Statens vegvesen. - Næringslivet og byens beboere kan nå etter disse årene med anleggsarbeid ta fatt på den videre utvikling av byen, noe vi allerede ser er godt i gang. Mye er forandret med de nye gateanleggene, og vi vil nok se en by i forandring også mange år fremover, legger Olav Sand til. Bedre miljø - Målet er å frigjøre de viktigste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk, og dermed utnytte miljøeffekten av den minskende biltrafikken ved å tilrettelegge forholdene for gående, syklende og andre aktiviteter i sentrum. Et annet viktig mål er å styrke Lillestrøm som et regionalt handelssenter, sier plansjef i Skedsmo kommune, Birger Larsen. Sommeren 1998 åpnet den nye riksvei 159 fra Lørenskog til Lillestrøm. Den førte til at store deler av gjennomgangstrafikken ble ledet syd for Lillestrøm sentrum. Den nye brua over Nitelva, sammen med nybygde Jernbanegata, ble den viktigste innfartsåren for trafikken til og fra Oslo. Med riksvei 159 og Jernbanegata som adkomst til Lillestrøm sentrum var det nødvendig å få bygd den lenge planlagte sentrumsringen for å ta i mot trafikken til sentrum og lede den utenom bykjernen. Miljøet, estetikken, funksjonaliteten og en ensartet gateutforming er vektlagt ved ombyggingen av gatene i Lillestrøm sentrum. Det er utarbeidet et eget formingsprogram i samarbeid mellom kommunen og Vegvesenet, som gir detaljerte retningslinjer for blant annet materialbruk, gatetverrsnitt, gatemøbler og fargebruk. I praksis betyr det blant annet at gatebelysningen blir lik innen gitte områder, og at hele sentrum får økt beplantning og grønne lunger. - Programmet har fungert utmerket etter intensjonen. Selv om alle detaljer ikke var løst, og at det har vært nødvendig og riktig å justere noe underveis, har det gitt oss et uunnværlig holdepunkt, sier Olav Sand. Stortorget er nå opprustet og fysisk avgrenset mot omkringliggende veier, og Nittedalsgata er blitt gågate mellom Storgata og Solheimsgata. Storgata kan bli Lillestrøms mest representative handlegate med større fortausbredder og kantsteinsparkering. For å unngå gjennomgangstrafikk blir Storgata stengt i den ene enden. Langs Adolph Tidemands gate ligger det også nå en mulighet til stor byutvikling, selv om trafikken skal følge ringen. Gatene er 20 meter brede, og aksen mellom kirken og stasjonen følger planer helt tilbake fra 1947. Kaotiske forhold under bakken Det er lagt vekt på å redusere ulempene til et minimum i anleggsperioden. Trafikantene har måtte finne seg i en del stengninger og omlegginger av trafikken, og gårdeiere og forretninger har til tider hatt vanskelige forhold, men totalt sett har utbyggingen i Lillestrøm gått forholdsvis smertefritt for seg. - Byens beboere er utrolig tålmodige og hyggelige å samarbeide med. Det har vært en fornøyelse å gjennomføre prosjektet med så positive tilbakemeldinger. Å levere prosjektet til byen er rett og slett moro, sier Olav Sand. De dårlige grunnforholdene i Lillestrøm - store deler av byen er anlagt på myr, har ført til store masseutskiftninger. Mye rart har også kommet til syne ettersom gammel asfalt er fjernet og man har beveget seg noen meter ned i bakken. Et kaos av kabler, kummer, vann- og kloakkrør har gjort gravearbeidet vanskelig og tidkrevende. Mye var kartlagt på forhånd, men veldig mye var ukjent. Lillestrøm som kollektivknutepunkt Den nye kollektivterminalen i Lillestrøm, som er en ombygging av Lillestrøm stasjon og Lillestrøm rutebilterminal, sto ferdig i oktober 1998, samtidig som hovedflyplassen på Gardermoen og Gardermobanen åpnet. Med den nye terminalen er Lillestrøm ytterligere styrket som et viktig kollektivknutepunkt, med adkomst til tog og buss, samt parkering for sykler og biler. Kollektivterminalen og områdene rundt fikk Statens byggeskikkpris i 1999. Økonomisk spleiselag Hvordan er så byutviklingen finansiert? - Det gode samarbeidet mellom kommunen og Vegvesenet, og kreative løsninger for finansiering har gjort en etappevis utbygging av sentrumsringen mulig. En evne og vilje til å stå på fra begge parter, om sammen å utarbeide planer i forkant av de ikke finansierte gatene har også medført at prosjektet er blitt mulig, mener Olav Sand. Den første av i alt fire etapper ble åpnet samtidig med kollektivterminalen i oktober 1998, og kostet 112 millioner kroner. Mesteparten ble finansiert gjennom kollektivmidler fra Oslopakke 1. Statens vegvesen sto for prosjekteringen og utbyggingen. Neste del av sentrumsringen, med Solheimsgata og Parkalleen, åpnet i desember 1998, og beløp seg til 34 millioner kroner. - Skedsmo kommune har gjennom mange år stått for nødvendig grunnerverv til sentrumsringen, dette gjelder særlig for den nye delen av Adolph Tidemands gate. Bare de seneste årene har dette beløpt seg til 4-5 millioner kroner. I tillegg har kommunen gitt 10 millioner kroner i direkte tilskudd, samt forskuttert 19 millioner kroner, forteller Birger Larsen. Fem år senere, lørdag 18. oktober, markeres ringens sluttførelse. Siste etappe av sentrumsringen er bygget på ett år, og ble fullført i oktober 2003. Etappen, som består av 270 meter gate i Adolph Tidemands gate, ny rundkjøring i krysset Solheimsgata og Jernbanegata og etablering av en liten plass nederst i Storgata, har kostet om lag 25 millioner kroner. En lang anleggsperiode for Vegvesenet er nå over, og byens beboere kan overta arenaen. - Det blir spennende å se hva byen kan få ut av den flotte plassen vi har etablert mellom to gamle hus i Storgata, synes Olav Sand. Plassen er gitt en enkel og solid design som anleggene for øvrig. Det er benyttet granitt som materiale på hele plassen. Tre kraftige benker er indirekte opplyst med blått lys. - En spennende og spenstig løsning, legger Sand til. Sluttsummen for hele sentrumsringen og kollektivterminalen beløper seg til 190 millioner kroner, og har bidratt til et vesentlig løft for både trafikantene, beboerne og næringslivet i Lillestrøm.