- Veldig mye har blitt vernet gjennom fattigdom. Et problem med den nye rikdommen har vært at mye er blitt borte fordi det er bygget nytt, eller fordi ting er bygget om. Har du ikke store ressurser, må du tenke deg om og ta vare på det du har, sier Marstein.

De siste 14 årene har han vært med å prege hvordan Norge skal se ut - hva som skal og ikke skal vernes. Som riksantikvar er han ansvarlig for nasjonens hukommelse. Onsdag er det slutt. Da forlater han en jobb han gjerne skulle fortsatt i. Men åremålet kan bare fornyes én gang.

Abstinens
- Så jeg har jo hatt noen år på å forberede meg på at jeg skal gå av, men jeg kommer nok til å få abstinens, for dette er en morsom jobb. Jeg har gledet meg til å gå på jobben hver dag, sier Marstein.

NTB møter en avslappet riksantikvar på Akershus festning, et av de nasjonale festningsverkene som er fredet. Hva er han mest stolt av å ha fått til i sine 14 år som riksantikvar?

- At vi nå dekker de antikvariske merutgiftene for private eiere av fredede hus. Tidligere var det eierne som måtte ta den økonomiske støyten - på vegne av samfunnet. Eierne har fortsatt ansvar for vanlig vedlikehold, men istandsettelse utover det får de støtte til. Det gjør at vi knapt har en konflikt med dem lenger. Det er jeg kjempefornøyd med og virkelig stolt over å ha fått til, sier Marstein.

Ambisiøse planer
Han forlater riksantikvarembetet midt i en svært travel periode. Det er kulturminneår, og Marstein har brukt deler av ferien til å dra rundt og frede dagliglivets kulturminner. Forrige helg var han på Rjukan og fredet ferjene DF Ammonia og MF Storegut i forbindelse med Rjukanbanens 100-årsjubileum.
I disse krisetider har Riksantikvaren også nytt godt av regjeringens tiltakspakke der 223 millioner ekstra kroner er satt av til istandsetting av fredede og verneverdige kulturminner, til brannsikring og til vern av fartøyer.

Og pengene kommer godt med. Riksantikvaren har ambisiøse planer om at alle de 3.000 private bygningene her i landet som er fredet skal være satt i stand innen 2020.

Klima
Marstein er oppgitt over at vi på mange områder heller lager nytt enn setter i stand.

- Så kommer også klimautfordringene der det pøses millioner inn i Enova, som forteller folk at de bør skifte vinduene sine, mens det fornuftige både privat- og samfunnsøkonomisk er det de setter dem i stand. De samme som betaler oss for å sette i stand, betaler andre for å si at de skal kaste, sier han.

Marstein mener SFT - Statens forurensingstilsyn - burde hatt ansvaret for det generelle bygningsvernet.

- Da kunne de ha lagt så store avgifter på byggeavfall at folk måtte tenke seg om før de bygger nytt. I dag utgjør byggeavfall 40 prosent av det som går til deponiet. Vi bruker penger på gal måte.

Hans råd til sin etterfølger PST-sjef Jørn Holme er å være strategisk.

- Det er nok det viktigste rådet jeg kan gi. Samt å være litt tålmodig, sier Marstein, som også får sin etterfølger som sjef. Marstein fortsetter hos Riksantikvaren, men i hvilken funksjon er ennå ikke bestemt.