BNLs budsjettkommentarer

Statsbudsjettet 2004 Byggenæringens Landsforening (BNL) har 4000 bedrifter med til sammen ca 64.000 ansatte. I våre kommentarer til statsbudsjettet vil vi legge vekt på følgende forhold: * Endringene i permitteringsloven * Etterslepet i veibevilgningene * Rehabilitering av skolebygg * Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) og * Opplæringsrådene BNL vil peke på behovet for et stramt budsjett. Det er nødvendig å føre videre den positive virkningen for konkurranseutsatt sektor som inneværende års budsjett la grunnlag for. BNL mener at den bruk av oljepenger som det legges opp til i neste års budsjett er på grensen av hva norsk økonomi kan tåle. Risikoen for nok en periode med særnorsk høy rente og en ny styrking av kronekursen er høy. BNL mener derfor at det er viktig at det hentes dekning for de endringsforslag som vi fremmer innenfor den budsjettramme som regjeringen har lagt frem. Byggenæringen har i flere år vært brukt som en konjunkturregulator i økonomien. Dette har bidratt til store svingninger i aktivitetsnivået fra et år til et annet. Konsekvensen er bl.a. stor negativ effekt på rekrutteringen og muligheten for å beholde kompetent arbeidskraft. De offentlige byggherrene har ingen dialog m.h.t. å koordinere igangsettingen av byggprosjekter, og flere store prosjekter er derfor igangsatt på samme tid eller på et ugunstig tidspunkt i forhold til næringens kapasitet. Dette har i sum medført store ekstrakostnader for samfunnet. Lønnsomheten i næringen og utviklingen av produktiviteten har også lidd under et uforutsigbart aktivitetsnivå. BNL vil i denne sammenheng peke på viktigheten av at diskusjonene rundt forpliktende flerårsbudsjetter blir videreført. Byggenæringen har pr. i dag 6-7.000 ledige og markedsutsiktene fremover tilsier at dette tallet vil øke snarere enn avta. Markedssituasjonen er pr. i dag preget av at næringslivets byggevirksomhet er redusert over hele landet. Spesielt er dette markant i Oslo-området. Tidspunktet for igangsetting av nye offentlige prosjekter er derfor svært gunstig. Igangsettingen av Nye Ahus i 2004 ville være gunstig og bety mye for sysselsettingen i Osloregionen. Vi er bekymret over signaler om at det statlige investeringstilskuddet er for lavt til at dette bygget vil bli igangsatt. Det samme gjelder utbyggingen på Fornebu som er avhengig av banetilknytning for at Bærum kommune vil gi tillatelse til utbygging. Permitteringsreglene vil føre til flere oppsigelser Forslaget om å utvide bedriftenes lønnsplikt ved permittering fra 3 til 30 dager innebærer en dramatisk kostnadsøkning for bedriftene. En ansatt koster ca 1.500 kroner pr dag. Regjeringens forslag vil dermed øke kostnadene for bedriften med 40.000 kroner pr ansatt ved en permittering i over 30 dager. Resultatet vil bli at bedriftene vil måtte gå til oppsigelser, selv om det i løpet av kort tid igjen ville bli behov for de ansattes kompetanse. Kapasiteten i næringen blir bygget ned og arbeidsløsheten vil øke. Regjeringen forslår å redusere perioden for å permittere arbeidstakerne fra 42 til 26 uker i løpet av en 18 måneders periode. Forslaget vil kunne føre til oppsigelser i bransjer som er klimaavhengige, som for eksempel for asfaltbransjen og for anleggsgartnere. BNL mener at den gjeldende ordningen med 42 uker for utsatte bransjer bør bli permanent, subsidiært at den forlenges. Begge forslagene til endringer i permitteringsordningen innebærer at arbeidsløsheten vil øke og at viktig kompetanse vil forsvinne fra næringen. BNL går derfor sterkt imot innføring av disse nye reglene. Etterslepet i veiinvesteringene må reduseres Regjeringens budsjettforslag øker etterslepet i veiinvesteringer med nærmere 400 millioner kroner i forhold til hva Stortinget selv har vedtatt gjennom Nasjonal Transportplan (NTP). Totalt er avviket nå oppe i ca. 1,5 milliarder kroner. Kvaliteten på veinettet er meget avgjørende for konkurransekraften og mulighetene for videre utvikling av byggenæringen. Det er i alt 2000 industribedrifter i næringen som for en stor del er lokalisert i distriktene. For mange av bedriftene utgjør transportutgiftene en stor del av kostnadene. I en trelastindustribedrift som er avhengig av gode veier både for inntransport av tømmer og uttransport av ferdig trelast, utgjør transportutgiftene ca 15% av de totale kostnadene. Dette ligger over gjennomsnittet for industrien. Transportutgiftene er også tyngende for håndverksbedriftene som er avhengig av god fremkommelighet. I EU satses det nå 2000 mrd kroner på infrastrukturinvesteringer da man har innsett at dette er helt avgjørende forutsetning for å få til næringsutvikling. Stortingets beslutninger om NTP fra 2001 må følges opp. Det må i neste års budsjett legges opp til at man tar igjen noe av det store etterslepet og at det som et minimum ikke økes. Reell ekstrainnsats for skolebygg er nødvendig På regjeringens satsingsliste for statsbudsjettet trekkes det fram at regjeringen utvider ordningen med rentekompensasjon for kommunenes investeringer i skolebygg med 2 milliarder kroner. Dette blir fremstilt som om regjeringen skyter inn 2 friske lånemilliarder til skolebygg for 2004. De 2 milliardene på regjeringens satsingsliste er imidlertid bare en teknisk oppfølging og en konsekvens av den åtteårige skolebyggordningen som Stortinget vedtok i 2001. Det er altså ingen ekstrainnsats for skolebygg i regjeringens budsjettframlegg. Grunnskolene har, ifølge Multiconsult, et vedlikeholdsetterslep på hele 55 mrd kroner, hvorav 22 mrd burde vært tatt de nærmeste 4 årene. Dette på bakgrunn av at det er registrert omfattende skader, feil og mangler på skolebygg, og at det er avvik i henhold til gjeldende lover og forskrifter. I en tid med over 100 000 arbeidsledige, vil det også være et godt og billig sysselsettingstiltak å utvide skolebyggordningen. 2 nye lånemilliarder til skolebygg innebærer en budsjettøkning på ca. 60 millioner kroner og vil gi ca. 3000 nye sysselsatte. BNL ber om at Stortinget utvider skolebyggordningen med 2 nye lånemilliarder. Fremtiden til Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) og opplæringsrådene må drøftes helhetlig Styringsmodellen for fagopplæringen er en viktig del av arbeidet med Kvalitetsutvalgets innstilling og forberedelsene til endringer av utdanningene som skal behandles i Stortinget. Å legge ned opplæringsrådene allerede fra nyttår er alt for tidlig og eventuell nedlegging må tas opp i forbindelse med den helhetlige prosessen med Kvalitetsutvalgets innstilling. En tilpasning av rådsstrukturen må også sees i denne sammenheng. Det foreslås samtidig av UFD at det økonomiske tilskuddet til slike organer bortfaller i fremtiden. Forslaget i Statsbudsjettet og Odelstingsproposisjon nr. 7 (2003-2004) om endringer av opplæringslova synliggjør manglende forståelse for betydningen av et fast og konstruktivt samarbeid om fagopplæringen. I forbindelse med utvikling av den modulbaserte fagopplæringen vil det kreves store økonomiske ressurser i 2004 for at arbeidet med modulene skal gjøres ferdig og benyttes f.o.m. 2005. Dette er ikke lagt inn i forslaget til statsbudsjett BNL går inn for at nåværende RFA og opplæringsråd prolongeres ut 2004 og finansieres som tidligere. Arbeidet med å finne en ny styringsstruktur bør startes umiddelbart og strukturen fastlegges gjennom Stortingets behandling av en stortingsmelding med bakgrunn i Kvalitetsutvalgets innstilling. Andre saker Avskrivningsregler må fremme miljøvennlige løsninger De tekniske installasjoner i bygg utgjør en stigende andel av byggets totale kostnader. Den effektive levetid er imidlertid langt lavere enn for selve bygningskroppen. Dette stimulerer ikke til miljøriktige investeringer med henblikk på energi og innemiljø. De tekniske installasjoner i bygg bør skilles ut og overføres saldogruppe for maskiner og utstyr. Brukerstyrt forskning må prioriteres BNL mener det er positivt med økt totalsatsing på forskning, men er skuffet over statsbudsjettets manglende satsning på brukerstyrt forskning. Det vises i denne sammenheng til EUs 6. rammeprogram for FoU, hvor Collective Research er et nytt og viktig satsingsområde/program. Dette dreier seg nettopp om bransjevise satsinger, og er innrettet spesielt for å være interessante for næringer med et stort islett av små og mellomstore bedrifter. Det ligger meget betydelig samfunnsmessige gevinster i en økt satsing på innovasjon i byggenæringen. Dette er senest bekreftet i en utredning i regi av Norges Forskningsråd. Byggenæringen og dens leveranser representerer i mange sammenhenger en infrastruktur for andre typer virksomheter. Forbedrede løsninger og kvalitetsheving innenfor denne næringen vil derfor potensielt ha stor betydning på andre områder: Velferdsgevinster av mange slag, miljøeffekter og økonomiske effekter for enkeltvirksomheter, en rekke bransjer og økonomien som helhet. Den relativt lave innovasjonsgraden i næringen har kostet samfunnet dyrt. Som desidert største kjøper av næringens leveranser har det også kostet det offentlige dyrt. De beste utviklingsprogrammene byggenæringen har hatt i nyere tid er brukerstyrte programmer. Nedbyggingen av Forskningsrådets engasjement på brukerstyrt forskning har virket varig begrensende på bedriftenes motivasjon og mulighet for systematisk innovasjonsarbeid. BNL ber på bakgrunn av dette om en styrking av brukerstyrt forskning. Husbanken er et viktig virkemiddel Husbankens lånerammer er foreslått redusert med 1 milliard kroner til 13 milliarder kroner. BNL vil foreslå at denne økes til 2003 nivå. Dette har ingen betydning for kostnadene i statsbudsjettet. Det må innføres langsiktige og forutsigbare virkemidler, rettet mot nye og eksisterende eneboliger og leiligheter, som medfører at tiltak for energieffektivisering og energiomlegging blir gjennomført. For nye boliger som inneholder definerte energi- og miljøeffektiviserende tiltak, foreslår BNL at Husbanken kan gi et lånetillegg på inntil kr. 200 000 kroner i tillegg til oppføringslånet. For eksisterende boliger foreslår vi at det etableres en ny ordning for analyser av energitilstand (med konkrete forslag til utbedring) med inntil 3.000 kroner for eneboliger og inntil 25.000 for leilighetskomplekser. Det foreslås at det avsettes tilskuddsmidler til dette. Det må i tillegg innføres finansieringsordninger som bidrar til at investeringer i tiltak for energieffektivisering og energiomlegging blir lønnsomme tiltak. Byggsøk vil effektivisere planprosessen BNL er svært fornøyd med at regjeringen har foreslått at Byggsøk Plan blir operativ i slutten av 2004. Det er viktig at det avsettes tilstrekkelige ressurser til å standardisere planprosessen. Positivt med endringer på momskompensasjon BNL er tilfreds med at regjeringen legger frem lovendring slik at momskompensasjons-ordningen for kommuner og fylkeskommuner gjøres generell fra 1. januar 2004. BNL vil peke på det positive som ligger i at vridningseffektene mellom private og offentlige byggherrer forsvinner når kommunene/etatene står som leietakere. Det kan åpne for nye modeller for forvaltning og drift av det som ellers ville vært et rent kommunalt ansvar. Vennlig hilsen Byggenæringens Landsforening Sverre A. Larssen Adm. Direktør