Les Byggeindustrien digitaltHøyere arbeidsledighet og usikkerhet rundt det framtidige arbeidsmarkedet har ført til en solid opptur for landets universiteter og høyskoler. I år er det registrert rundt 104.200 søkere til høyere utdanning - en økning på hele 12,6 prosent fra i fjor.
- Vi ser en overgang fra markedsorienterte studier i privat sektor til mer skjermet utdanning i det offentlige. Folk velger trygt nå, sier Lommerud til NTB.
Flere allmennlærere
Etter juss, er estetiske fag, realfag og helsefag utdanningsområdene med den største økningen fra i fjor. Sykepleierstudiet snur den negative trenden fra de seneste årene med en framgang på 16 prosent. Medisinstudiet opplever en økning på 19 prosent, og blant lærerutdanningene har søkningen til allmennlærerutdanningen økt med hele 34,7 prosent fra i fjor.
- Den sterkeste veksten er ved yrker som er minst berørt av finanskrisen, som lærerutdanning, realfag og medisin. Dette er jobber i et offentlig regulert arbeidsmarked hvor man får arbeid uansett, sier Lommerud.
Kamp om plassene
Økonomiprofessoren advarer mot å ta forhastede valg.
- Å starte på en lang utdanning på grunn av krisen virker litt unødvendig. Når man velger studium bør man se for seg et normalt arbeidsmarked, for det er det man går tilbake til. Finanskrisen vil være historie om noen år uansett.
20. juli er hovedopptaket klart. Da får landets håpefulle endelig svar på om de har kommet inn på ønsket studium eller ikke.
- Selv om antall søknader øker, så øker ikke antall plasser. Det blir spennende å se hvor disse studentene til syvende og sist havner, sier Lommerud.
- Tenk med hjertet
Assisterende utdanningsdirektør ved Universitetet i Tromsø (UiT), Rigmor Bjørkli, mener det er viktig å se på utdanningen som en prosess og ikke som et sluttprodukt.
- Det viktigste er å velge etter interesse og etter hva man er kvalifisert for. For å gjennomføre et studium, er man avhengig av at man trives og har det morsomt. I tillegg må man tenke på hva som finnes av muligheter når man er ferdig, sier Bjørkli.