Strid om foreslåtte endringer i friluftsloven

Flere grunneierorganisasjoner retter sterk kritikk mot Miljøverndepartementet for forslaget om endringer i friluftsloven.

Fakta om friluftsloven

* Friluftsloven ble vedtatt i 1957. I formålsparagrafen heter det at formålet er «å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.»
* Loven skiller mellom innmark og utmark. Som innmark regnes gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogsplantefelt, samt lignende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til «utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker».
* Loven fastslår at i utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
* I innmark gjelder den samme retten når marka er frossen eller snølagt, men ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Ferdselsretten gjelder heller ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park.
* Med bakgrunn i en stortingsmelding fra 2000-2001, Friluftsliv - ein veg til høgare livskvalitet (friluftsmeldingen), foreslår Miljøverndepartementet nå en rekke lovendringer som vil styrke allmennhetens rettigheter i skog og mark og langs sjøen.

Striden gjelder særlig forslaget om å oppheve forbudet mot å telte nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte, forslaget om fri ferdsel for sykling og ridning på private veier, og forslaget om å oppheve forbudet mot ferdsel i skogplantefelt.
Et annet svært omstridt forslag gjelder adgang til «inngrepsløyve», det vil si at kommuner får rett til å rydde stier og gjennomføre andre tiltak for å lette ferdselen i utmark, dersom det ikke oppnås avtale med grunneier.

Grunneiere mot turfolk
I høringsrunden som nylig er gjennomført, møter disse forslagene stor motstand fra organisasjoner som Norges Skogeierforbund, skogeierorganisasjonen NORSKOG, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Huseiernes Landsforbund og Norges Hytteforbund.

Konfliktstoffet i denne saken kommer klart fram ved at Miljøverndepartementets forslag har fått sterk støtte i høringsuttalelser fra organisasjoner som Den Norske Turistforening og Friluftslivets fellesorganisasjon.

Rettssikkerhet
Norges Bondelag skriver i sin uttalelse at Miljøverndepartementets forslag «er til dels inngripende, og har dessuten en slagside mot grunneiernes rettssikkerhet». Etter Bondelagets mening gjelder dette særlig forslaget om adgang til å iverksette tiltak på privat grunn.

Norges Skogeierforbund reagerer også spesielt sterkt på dette forslaget, og mener det vil underminere det avtalebaserte samarbeidet mellom rettighetshavere og brukere i utmark.

«Når ikke bare kommunene, men også lokale lag og foreninger kan få rett til å merke og opparbeide stier og turveier uten å spørre grunneier først, ja da faller hele grunnlaget for dialog og forhandlinger bort. Tilbake blir konflikt og uoverensstemmelser», skriver Skogeierforbundet.

- Kunnskapsløst
NORSKOG er særlig hard i sin kritikk av departementets forslag, og krever at det må trekkes tilbake inntil saken er tilstrekkelig gjennomarbeidet.

«NORSKOG mener det vitner om grov mangel på forståelse dersom Miljøverndepartementet bevisst lar allmenningsretten gå på bekostning av sårbar natur», heter det i uttalelsen. NORSKOG skriver også at deler av forslaget «er helt åpenbart i strid med normal oppfatning av høvelig atferd.»

Norges Bondelag er like krass i sin kommentar til forslaget om fri rett til sykling og ridning på private veier. «Forslaget fremstår som upraktisk, kunnskapsløst og lite gjennomtenkt fra departementets side», heter det. Bondelaget advarer mot faren for ulykker, og at ridning langs innmark kan føre til spredning av floghavre.

Bondelaget mener at dersom lovforslaget blir vedtatt, er det grunn til å anta at en del bønder vil velge å pløye opp driftsveien «fremfor å utsette andre for fare og seg selv for unødig konflikt».

Forsvarer teltgrensen
Norges Hytteforbund og Huseiernes Landsforbund advarer i sine uttalelser spesielt mot forslaget om å oppheve 150-metersgrensen for telting i nærheten av hus og hytter.

Miljøverndepartementet får også kritikk for saksbehandlingen, blant annet fordi høringsfristen bare ble satt til seks uker. Den utløp 1. juli.

Finnmarkseiendommen ber om utvidet frist til 25. august, fordi denne grunneieren - landets nest største - ikke fikk tilsendt lovforslaget til uttalelse.