Holmenkollen lagd av polske komfyrer

Fredag ble den første stålkonstruksjonen til det nye tilløpet til Holmenkollbakken reist. Muligens lagd av gamle polske komfyrer.

Fakta om Holmenkollbakken


* Holmenkollbakken ble anlagt i 1892.
* I det første rennet brukte man et hopp av snø og kvist midt i bakken.
* Til OL i 1952 fikk hoppet og kulen i unnarennet sin nåværende form i tre etasjer.
* Bakken fikk det utseendet den hadde til 2008 foran VM i 1982 ved at tilløpet ble ytterligere forlenget.
* I forbindelse med VM på ski i 2011 fornyes bakken nok en gang. Kilde: Store norske leksikon (©NTB)

70 prosent av stålet brukt i Holmenkollbakken er gjenvunnet, og kommer fra et polsk gjenvinningsfirma. Stålet kan være lagd av ting som komfyrer, biler eller bruer.

- Folk vet ikke at de fleste store bygg i dag er konstruert av gjenvunnet metall. Det har blitt vanligere og vanligere de siste 20 årene. Vi er helt avhengig av å kunne gjenvinne metall. Uten gjenvinning ville det vært knapt med naturressurser igjen, mener Øyvind Stene, styreleder i Norsk Returmetallforening.

Det nye tilløpet i Holmenkollen veier 70 tonn og er 40 meter langt. Arbeidet med å få konstruksjonen på plass startet på onsdag. Fredag skulle siste hånd på verket være gjort.

- Ikke miljø-VM
Byrådsleder Erling Lae er positiv til mer bruk av gjenvunne materialer, men er ikke så opptatt av hva hoppbakken er lagd av.

- Det viktigste er at det blir en bra hoppbakke. I Holmenkollen skal det holdes VM og NM på ski, ikke i muntlig miljøvern, sier han.

Lae tror Oslos innbyggere føler seg trygge på at politikerne er miljøbevisst når det kommer til nybygg.
- Vi i Oslo kommune har en realistisk miljøpolitikk og jobber blant annet med å miljøsertifisere alle virksomhetene i kommunen. Jeg tror folk setter pris på at vi velger gjenvunne materialer, men jeg tror ikke dette er noe folk tenker mye på, sier Lae.

Miljøvennlig
Når metaller gjenvinnes, går ingenting til spille. Ett kilo skrapmetall blir til et kilo gjenvunnet metall. Det brukes mindre ressurser og energi i gjenvinningsprosessen enn når man utvinner nye metaller. Det gir samtidig også mindre forurensing i form av at man sparer miljøet og samfunnet for CO2-utslipp, opplyser Norsk Returmetallforening.

- Alt returmetall har stor nytte for miljøet. Metallet kan smeltes på nytt og på nytt, og beholder likevel alle sine opprinnelige egenskaper, sier Stene.