For smal boligpolitikk, sier NBBL-direktøren

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004 er ikke egnet til å påvirke verken omfang eller innhold i nybygging og utbedring av boliger. Klarest kommer dette til uttrykk i det kraftige kuttet som gjøres i det lille som er igjen av tilskuddsmidler rettet mot bedre tilgjengelighet og bedre bolig- og miljøkvaliteter. - En redusert låneramme i Husbanken på 1 mrd kroner forsterker dette bildet, sier Ralph Norberg. Det såkalte boligkvalitetstilskuddet i Husbanken foreslås redusert fra en ramme på 60 mill kroner i 2003 til 21,4 mill i 2004. Dette er en boligpolitisk tilskuddspost som har blitt kraftig redusert de siste 5-6 årene. I 1997 var rammen på 228 mill kroner, men har siden nærmest årlig blitt nedjustert. Midlene kanaliserer både til nybygging og eksisterende boligområder, og skal bl.a. gå til å stimulere boliginvesteringene i retning av god byggeskikk, gode tekniske- og miljøbaserte løsninger, energisparetiltak, samt god tilgjengelighet. - Tilskudd til installering av heis i eksisterende bebyggelse er av de formål som faller innenfor denne viktige ordningen. Tilskuddene gis gjerne i kombinasjon med lån gjennom Husbanken, sier NBBL-direktøren. - Et nytt kraftig kutt i denne tilskuddsrammen er det stikk motsatte av hva norsk boligsektor trenger, mener Norberg som peker på at Norge bl. a står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å tilpasse våre eksisterende boliger til den eldrebølgen vi og andre land står foran. - Boligminister Erna Solberg har tydeligvis tenkt å stole helt på rent markedsbaserte løsninger i denne sammenheng. Hvis hun lykkes med det, blir i så fall Norge det første land i verden som har greid å få til denne typen transformasjonsprosesser uten offentlige stimulanser og politikk. I andre europeiske land er det helt vanlig å sette inn betydelige midler til slike formål. Slik sett er Erna Solberg i ferd med å utvikle Norge til et boligpolitisk Annerledesland, sier Ralph Norberg i NBBL.