Les Byggeindustrien digitaltMens ledigheten i Hordaland økte med mer enn 77% i mai for alle grupper sammenlignet med mai 2008, økte den med mer enn 263%(!) for personer med bakgrunn fra bygg og anlegg. De "svimlende" tallene har selvsagt sammenheng med at vi kommer fra et historisk lavt ledighetsnivå, men like fullt er dette dramatisk for de 6000 personene som er arbeidsledig i Hordaland i dag.
Først og fremst går dette ut over de ufaglærte. Når konjunkturene begynner å peke nedover og ledigheten stiger er det denne gruppen som blir rammet først. Det er også slik at de ufaglærte er de som kommer sist inn igjen på arbeidsmarkedet når konjunkturene snur. I tillegg viser andre "tilstøtende" statistikker at personer med lav eller ikke fullførte utdanningsløp er overrepresentert i attførings- og uførestatistikkene.
Hva gjøres så for å bøte på denne situasjonen, eller for å si det på en annen måte - hvordan gir denne situasjonen nye muligheter? Det tradisjonelle er jo at de ledige blir stående i "køen" i påvente av ny jobb eller et tiltakstilbud fra NAV. "Mantraet" er at man skal formidle eller kvalifisere ledige til bransjer og næringer der man har behov for arbeidskraft. Denne måten å gjøre det på slår feil ut for mange. Ved å tenke annerledes og langsiktig vil man kunne gjøre nytte også av "etterdønningene" knyttet til et historisk godt arbeidsmarked.
Ulike næringer, herunder bygg- og anleggsnæringen, har i de gode tidene gitt mange personer verdifull kompetanse som man nå kan og bør bygge videre på. For å gjøre det helt klart - jeg mener ikke at vi skal redusere fleksibiliteten i arbeidsmarkedet ved å "låse" personer til næringer som ikke er "liv laga". Men med det faktum at de ufaglærte er mer utsatt for å falle utenfor arbeidsmarkedet, på kort, lang og evt. permanent basis, bør man nå ta et krafttak for at disse skal få formalisert sin kompetanse. Med et fagbrev står man mye sterkere i arbeidsmarkedet, også i forhold til jobber som ikke er direkte relatert til fagbrevet.
Skal man starte på et slikt løp må man igjennom en realkompetansevurdering. Ansvarlig for dette er fylkeskommunen. En realkompetansevurdering skal bla. fastslå hva man evt. mangler av teori og/eller praksis for å kunne ta fagprøve. En del av de som er ledig har tilstrekkelig praksis, men mangler teoridelen for å gå opp til fagprøve. I et slikt tilfelle snakker man kanskje om 1-2 måneder med teoriundervisning så er man klar for fagprøve.
Hva er så problemet? Der er ingen rutine som sikrer at aktuelle arbeidssøkere får tilbud om realkompetansevurdering - man må ta initiativ selv. Her burde det vært etablert en forpliktende og ubyråkratisk ordning mellom NAV og fylkeskommunen der arbeidsledige uten fullført videregående utdanning automatisk ble innkalt til realkompetansevurdering etter registrering og avklaring i NAV. Et av de største problemene i den forbindelse er begrenset kapasitet knyttet til realkompetansesentraene, noe som bla. medfører lang ventetid. Av den grunn er også ordningen kraftig underkommunisert, som igjen fører til at den er lite kjent.
Tilstrekkelig kapasitet og markedsføring må det satses mye mer på. Det er hevet over enhver tvil at dette vil gi store gevinster både for samfunnet og for enkeltmennesker. Det er mye flotte ord ute og går når det gjelder kompetansereformer og dets like - nå har man en unik mulighet til å gjennomføre et kraftig og effektfullt kompetanseløft. Men skal man få nytte effekten av siste konjunkturtopp så haster det...