Mulig el-sparing for 7 mrd

Byggenæringens Landsforening (BNL) mener at elektrisitetsforbruket i bygninger kan reduseres med minst 20 prosent, noe som tilsvarer en årlig besparelse på 7 milliarder kroner.

Bygninger står for 60 prosent av alt elektrisitetsforbruk, eller 70 TWh årlig. Prognosene tilsier at bygningssektoren vil stå for den største økningen i elektrisitetsforbruket i årene fremover. Adm. dir Sverre Larssen i Byggenæringens Landsforening (BNL) vil ha sterkere virkemidler for energisparing i bygninger. Målsettingene til myndighetene om redusert energiforbruk er gode, men virkemidlene altfor puslete i dag. Skal regjeringens mål om energi-sparing innfris, må tiltakene forsterkes og innrettes spesielt mot bygninger, der bruken er størst, sier Larssen til Nationen. - Vi tror det er mulig å spare 20 prosent, eller minst 14 TWh. I så fall er det 7 milliarder kroner årlig spart. Men da må det legges til rette for dette, og dagens statsbudsjett er en god anledning til å minne om det nødvendige krafttaket. Et godt tiltak vil være å gi næringsbygg avskrivningsregler som stimulerer til investeringer i moderne, energieffektive tekniske installasjoner. I dag er det et stort misforhold mellom den reelle levetiden for de tekniske installasjonene i et næringsbygg og de avskrivningssatser som kan benyttes. Energisparende tekniske installasjoner med en reell levetid på 10-15 år har en avskrivningstid på 50 år. Da stimuleres det ikke til å satse på energisparing, konstaterer Larssen. BNL foreslår også at nye boliger med definerte energi-sparende tiltak må kunne gis 200.000 kroner ekstra i tillegg til lånebeløpet for selve oppføringen. BNL vil også at det for eksisterende boliger etableres en ny ordning på statsbudsjettet med analyse av energi-tilstand, inneholdende forslag til konkrete forbedringer, på 3.000 kroner for eneboliger og 25.000 kroner for leilighetskomplekser. Det foregår storstilt sløsing med energi i mange kontorbygninger. Vi vet også at driftskostnadene betyr desidert mest i en bygnings levetid. Derfor burde det legges til rette for, blant annet gjennom offentlige ordninger i statsbudsjettet, at energiforbruket kunne gå ned. Om det skulle bety større initialkostnader til selve oppføringen av bygget, blant annet med moderne energi-sparende installasjoner, betyr ikke det så mye i det lange løp. Men for både samfunnet og den enkelte bedrift vil det være lønnsomt. Men da må altså for eksempel avskrivningssatsene for slike installasjoner bli mer stimulerende, avslutter administrerende direktør Sverre Larssen i BNL til Nationen.