Får 6,9 mrd vei-kroner

- Fylkeskommunene vil fra 1. januar 2010 bli den nye store veieieren i Norge. Regjeringen legger nå frem et økonomisk opplegg som setter fylkene i stand til å løse denne oppgaven. Fylkene vil få betydelig flere midler til dette enn det staten bruker på samme veinett i 2009, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

Fylkeskommunane vil etter overføringen være den store veieieren med ansvar for et veinett på cirka 44 000 kilometer, mens det statlige veinettet vil være på cirka 10 000 kilometer. Det blir ellers lagt opp til at fylkeskommunene fra samme dato skal overta ansvaret for i alt 78 riksveiferjesamband.

Etter overføringen vil det fra 1. januar 2010 være 106 fylkesveiferjesamband og 17 riksveiferjesamband: Detaljert fylkesvis oversikt over veier og ferjesamband - Kart - veistatus 1. januar 2010

For å løse denne oppgaven vil fylkene bli tilført midler tilsvarende det staten brukte på dette veinettet i 2009. I tillegg er det lagt inn en økning i de frie midlene til fylkeskommunene på 1,5 milliarder kroner. I dette beløpet inngår en milliard kroner som regjeringen foreslår for å styrke rammene til fylkesveiane utover dagens nivå. Fylkene vil også kunne bruke av veksten utover dette til å satse på samferdsel.

Det er i Nasjonal transportplan (NTP) varslet at fylkeskommunane vil få tilgang til en rentekompensasjonsordning med ramme på to milliarder kroner årlei. Det er også  i NTP varslet at det årlig skal brukes 500 millioner kroner på rassikring på det fylkeskommunale veinettet. Dette kommer i tillegg til de overførte midlene og veksten i de frie inntektene.

I NTP er det lagt il grunn at fylkeskommunene skal finansiere prosjektet "Nasjonale turistvegar". Etter en helhetlig vurdering er man kommet til at Statens vegvesen skal finansiere denne satsingen. Det utgjør cika 100 millioner kroner årlig. Disse midlene er ikke trekt ut fra rammen til fylkeskommunane og er således en ytterligere styrking i forhold til det som var varslet i NTP.

- Det er store utfordringer knyttet til det veinettet som fylkeskommunane får ansvaret for fra 1. januar. Det vil fremdeles være et statlig ansvar å sette fylkene i økonomisk stand til å løse denne oppgaven. Gjennom økte bevilginger, rentekompensasjonsordningen, og statlige midler til nasjonale turistveier og rassikring på fylkesveinettet vil fylkene ha gode forutsetninger for å løse oppgaven de har fått.

Midlene er fylkesfordelte etter disse kriteriene:

• veilengde
• veistandard
• befolkning
• bindinger

I tillegg har man fordelt cirka 200 millioner kroner etter skjønn for å rette opp uønskte utslag i fylkesfordelingen. Man har blant annet tatt hensyn til at Oslo har særlige utfordringer knyttet til bruk av disse midlene til kollektivtiltak, og i Hordaland har man tatt hensyn til ønsket om å videreføre Bergensprogrammet.

Fylkene får i tillegg samlet 117 millioner kroner til flere stillinger som følge av de overførte oppgavene fra ulike departement. En vesentlig del av dette kan for eksempel brukes til å styrke bestillerkompetansen i fylkene og til overordnet planlegging innen vei og kollektivtrafikk.

En spesiell utfordring ved overføringen, er at noen fylkeskommuner har særlig store bindinger knyttet til oppstartede prosjekter som ikke er ferdige. Dette har man tatt høyde for i fylkesfordelinga, og man vil også ta hensyn til det når man skal utforme nærmere retningslinjer for rentekompensasjonsordningen.

Denne fylkesfordelingen vil gjelde for de neste fire årene. Det blir utarbeidet en egen kostnadsnøkkel i inntektssystemet som vil gjelde fra 2014.

Omklassifisering av veinettet og overføring av ansvar for ferjesamband - noen nøkkeltall

Riksveinett i 2009:
I alt 27 300 kilometer:
• 8 800 kilometer stamvei
• 18 500 kilometer "øvrige riksveier"

Riksveinettet fra 1. januar 2010:
Riksveinettet blir etter omklassifiseringen på totalt 10 200 kilometer. Dette fordi:

• Cirka 17 000 kilometer "øvrige riksveier" kilometer blir omklassifisert til fylkesvei
• 1 350 kilometer av dagens "øvrige riksveier" skal opprettholdes som riksvei
• Noen strekninger fylkesvei og kommunal vei blir omklassifisert til riksvei

Fylkesveinett i 2009:
• 27 000 kilometer

Fylkesveinett fra 1. januar 2010:
• 44 200 kilometer

Riksveiferjesamband i 2009:
I alt 95, fordelt med
• 11 samband i stamveinettet
• 84 samband på "øvrige riksveier"

Riksveiferjesamband fra 1. januar 2010:
Totalt 17 samband. Dette fordi:

• 78 ferjesamband på "øvrig riksveinett" blir overført til fylkeskommunane
• 6 av dagens ferjesamband på "øvrig" riksveinett skal fremdeles være et statlig ansvar

Fylkesveiferjesamband i 2009:
• I alt 28 samband

Fylkesveiferjesamband fra 1. januar 2010:
• 106 samband (28 samband og dei 78 sambanda som blir overført)