Thon Hotel Lofoten og Lofoten Kulturhus

Thon Hotel Lofoten og Lofoten Kulturhus

Sted: Svolvær

Prosjekttype: Hotell og kulturhus

BTA: Ca 6.080 kvm (hotellet) og 3.860 kvm (kulturhus)

Skyveamfi alle plan: Maks 670 pers. konsert/ståplasser: Maks 1000 pers.

Kontraktssum/
partneringkontrakter:

125 mill kroner (hotellet inkl. P-kjeller) og 55 mill kroner (kulturhuset)

Byggherre (hotellet): Thon Hotellbygg

Byggherre (kulturhuset): Lofoten Kulturhus Eiendom

Totalentreprenør: NCC Construction

Arkitekt: A3 Arkitektkontor

Rådgivere: RIB: Sweco - RIE: Elinstallatøren - RIV: Siv.ing. Giert Aasheim - RI Brannteknikk: NEAS Brannconsult

Underentreprenører og leverandører: Grunn-/betongarbeider, riving og ombygging: Betong- og Entreprenørsenteret - Elektro: Elinstallatøren - Rør/varme/sanitær: Rørleggeren - Ventilasjon: GK Norge - Glassfasader: Clima S.R.L. - Fasader Kulturhus: Netglass - Baderomskabiner: Partab - Heiser: Reber Schindler - Gips og trevirke: BK Byggkjøp - Trapper og stålleveranse: Hajwam - Lås og beslag: Hålogaland Lås og Sikkkerhet - Taktekking: Montasje Nord - Maling og belegg: Malermestrene Bogstrand - Flislegging: Lofoten Malerservice

Svolvær har fått sitt Thon Hotell i ti etasjer og et kulturhus. Hotellets fasadesystem i glass og aluminium er i tråd med intensjonene om å bygge en lett, luftig fasade med en viss dynamikk i overflaten uten særlig synlige profiler.

– Nord-italienske Clima leverte og monterte fasadesystemet som er produsert i Italia og fraktet hit på trailer. I forkant støpte betongentreprenøren inn ankerskinnene i dekkene etter anvisning fra Clima. Da montørene Clima var her i midten mai i fjor, justerte de inn ankerboltene og nivellerte dem inn i eksakt posisjon i forhold til deres montasje, forteller anleggsleder Per Roger Arentsen i NCC Construction.
   
– Flere trailerlass leverte fasadesystemet etter en eksakt tidsplan. De ble montert ved hjelp av tårn- og mobilkran som et Lego byggesett. En italiensk formann styrte fire rumenere som utgjorde montasjeteamet som ble ferdige i februar i år. De var noe til og fra byggeplass. Montasjen av beslagene på gulv og opp langs vegg og i himling på hvert rom, som skulle lukke systemet, ble tatt i etterkant og løpende når det passet inn i forhold til øvrige arbeider. Fasadesystemet er testet og godkjent av Sintef Byggforsk, og skal tåle det barske, nordnorske klimaet, sier han.

En etasje i uka
Prefabrikkerte baderomskabiner kom etter en avtalt leveringsplan fra fabrikk i Nord-Sverige. – Etter at vi hadde ferdigstilt et etasjeskille, ble vegg-elementer (Con-Form) og baderomskabiner montert. Videre montasje av dekke-elementer (Con-Form), armering og støp av dekke. Slik gikk det suksessivt en etasje i uka, forteller Arentsen.

Lavvannstidspunkt

– Nivået på parkeringskjeller er tilsvarende middelvannstand som gjorde at vi var avhengig av å utføre fundamenteringsarbeider ved alle lavvannstidspunkter. Det var dager vi ikke kom til på grunn av ugunstig tidevann også i forhold til værets påvirkning på tidevannet som kunne slå kraftig ut. Første gulvstøp i kjeller ble utført første uka i 2008, opplyser Arentsen.

Ferrarifasade
Sivilarkitekt Viggo Ditlevsen i A3 Arkitektkontor as synes at hotellet har fått en elegant «Ferrarifasade».
   
– Det er ikke ukontroversielt å bygge et så stort volum i Svolvær. Man går til en slik oppgave med en stor grad av ydmykhet. Man er litt på tå hev for ikke å få en tung klump. Det kunne aldri ha vært en betongfasade, og ble også det stikk motsatte, sier Ditlevsen.
   
Han har vært opptatt av at det store volumet skulle fremstå som lett, og etter hans skjønn er fasadesystemet helt i tråd med intensjonene om uttrykket av et så stort bygg i et sted som Svolvær: Elegant uten utenpåliggende aluminiumsprofiler – en glasshud med et innfestingssystem i form av fugemasse – som gjør at man ser hvor enhetene er delt opp, uten at de kommer frem som et relieff i fasaden.

I tillegg ble alle åpningsvinduer aksentuert ved å løfte dem ut et par cm i fasadelivet. – Når lyset faller på fasaden, ser man at det er en dynamikk i overflata. Åpningsfeltene er forskjøvet i forhold til hverandre slik at de ikke står helt på linje vertikalt, men har litt ulik plassering. Dermed fikk vi en enkel, luftig fasade som har en viss dynamikk i overflata, uten noen særlig synlige profiler. Bygget skal på avstand kunne fange de naturlige fargene i lufta omkring. Ved å bruke aluminium som underkledning med synlig glass utenpå, får det et lite grønnskjær som er en karakteristisk farge i Lofoten påpeker Ditlevsen, altså ikke bare blåtoner.

Kulturhuset

Ifølge arkitekten tilsa tomtesituasjonen at den store sideveggen i storsalen måtte markedsføre kulturhuset ut mot havna og omverdenen. Da var det en utfordring med å finne et uttrykk som taklet det. En glassgang fra Hurtigruteterminalen og til kulturhuset fungerer som kommunikasjonsareal og ytre glasshus i hele salens lengde og høyde. Innenfor den store glassveggen har man åpnet det som normalt er en tett, tung vegg for dagslys inn i storsalen.

Et glassfelt på 7 x 12 m blir den andre glassflata ut mot havna, der man faktisk kan se ut, når det er konferanser. Feltet eksponerer lys inne i salen slik at den siden også kan bli interessant, særlig i mørketida. For å få god akustikk er Kulturhussalen bygget opp av betongvegger. Glassfeltet skal både lydisolere, takle brann og mørklegging og har tre lag med ulike komponenter for brann, lyd og blending. Storsal og black-box har et noe røft interiør som signaliserer at det er et «verksted» for kultur.
 
Klart isolerglass

Den indre glassveggen på 7 x 12 m består av tre lag glass i ulik avstand og type inn til salen. Den ytre glassveggen dekker hele fasaden og er ytterveggen i svalgangen. Til sammen gir den ytre store glassveggen som dekker hele fasaden og det indre vinduet en lydreduksjon på 85 dB.

Oksiderte stålplater

Ditlefsen ønsket en materialbruk som refererte til skipsbyggingsindustrien i Svolvær. Derfor ble kulturhusets ene vegg mot foajeen, og deler av fasaden bak glassveggen kledd med oksyderte stålplater. Disse ble først lagt i saltvann og etterpå til rusting i friluft og deretter lakket med en spesiell lakktype. Kulturdelen har fått et røft uttrykk med de rustbrune stålplatene og slipte betonggulv.

To byggherrer

Prosjektet er organisert slik at NCC er totalentreprenør overfor to byggherrer: Thon Hotel Eiendom (hotelldelen) og Lofoten Kulturhus Eiendom (kulturhusdelen).
   
NCC knyttet til seg flere lokale total underentreprenører. Deriblant betongunderentreprenøren Betong- og Entreprenørsenteret i Kabelvåg som har levert råbygget. Vegger og dekker utføres i Con-Form-elementer. Betongfirmaet har Nord-Norges eneste Con-Form-fabrikk som ligger i Kabelvåg som leverer Con-Form-elementer til hele Nord-Norge. Produksjonen gikk rimelig greit på hotelldelen der de produserte en etasje i uka. Øverste dekket på hotellet er utført av prefabrikkerte hulldekke-elementer, og taket på kulturhuset er utført av prefabrikkerte DT-elementer.

Varmesentral
Thon-selskapet Follo Fjernvarme har levert varmesentral i kjelleren med varmepumpe basert på sjøvann. I tillegg skal det levere varme til andre bygg i sentrum av Svolvær, blant annet Rådhuset, boligblokk og et bankbygg. Hotellet har 161 rom der 30 rom er i eksisterende hotell med samme utførelsen som i nybygget. I tillegg utfører NCC ombygging av nabobygget mot Torvet. Der skal Nordnorsk Kunstsenter inn med utstilling/salgslokale og administrasjon. Kulturhuset skal også ha sin administrasjon der. Turistinformasjon, (Destinasjon Lofoten) og et revisjonsfirma vil også være lokalisert i bygget.

Til avtalt tid

Hotelldelen ble ferdigstilt til slutten av mars tilnærmet etter planen og Kulturhuset den 20. april med midlertidig brukstillatelse og forestillinger. Offisiell åpning var 9. mai. Helt fra starten har arrangementene stått i kø med det nylig avholdte Skreifiske-VM som innvier av hotellet og Norwegian Travelling Work-shop i siste uka i april som Innovasjon Norge står bak. Da blir både hotellet og kulturhuset tatt i bruk.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen


Flere prosjekter