1902-bygget St. Olavs hospital

1902-bygget St. Olavs hospital

Sted: Øya, Trondheim

Prosjekttype: Rehabilitering sykehusbygg

Totalkostnad: Ca. 100 millioner kroner

Bruttoareal: 8.000 kvm

Byggherre: Helsebygg Midt-Norge

Entreprenører: Teknobygg og Trebetong (bygg), Arbeidsfellesskapet Elnan Teknisk ventilasjon og Økovent (ventilasjon), Setsaas & Værnes (rør) og Elpro (elektro)

Prosjektering: Trondheimslaget - Cowi, Myklebust, Studio 4 Arkitekter, Per Knudsen Arkitekter og KHR Arkitekter.

Underentreprenører/leverandører: Grunn: Schjølberg - Maler: Malerkompa-niet - Hulltekking: Promacon - Riving: Anleggspartner 1 - Kontorinnredning: Trondheim Systeminnredning - Restaurering av vinduer: Vindusrestaurering - Parkett: Brechan Bygg&Snekkerservice - Kjøkken: Sigdal - Stål: Trondheim Stål - Branntetting: Kaefer - Beslag: Beslagconsult - Vinduer: Nordvestvinduet - Dører: P.M. Kummeneje - Mur, puss og flis: Murmester Roald Rø

Det hører med til sjeldenhetene at et ett år gammelt prosjekt er å finne i denne spalten, men Årets Bygg-vinneren 1902-bygget ved St. Olavs Hospital i Trondheim fortjener absolutt omtale.

Dels fordi selve rehabiliteringen av bygget har brakt det tilbake til sin gamle prakt, men kanskje mest for måten prosjektet har vært organisert.

Mange ble nok overrasket da selveste operaen i Bjørvika måtte se seg slått av et rehabiliteringsprosjekt, men prestisjebygget ble slått av et prosjekt hvor samspillet mellom aktørene på alle plan har vært med på å løfte norsk byggenæring. Det mener ikke bare de involverte partene, men også Årets Bygg-juryen. I sin begrunnelse skriver de at prosjektet er «kjennetegnet av et entusiastisk og skapende samspill, og et resultat som tilfredsstiller alle målbare krav til et foregangsprosjekt».

Samspill

– Det er modellen og prosessen som er gjennomført som har gjort at vi har fått til dette så bra, sier konsernsjef Morten Christensen i Teknobygg, som hadde byggentreprisen sammen med Trebetong. Han påpeker også at samarbeidet med de tre andre store tekniske entreprenørene er en av nøklene til suksessen. Dette var Setsaas & Værnes på rør, Arbeidsfellesskapet ETØ (Elnan, Teknisk ventilasjon, og Økovent) på luft, samt Elpro på El.
   
1902-bygget var et av de første byggene man startet på i byggefase 2 i sykehusutbyggingen som alle bygges etter det de har kalt K5-modellen. En samspillsmodell hvor blant annet trimmet bygging spiller en viktig rolle. På 1902-bygget har man også jobbet etter åpen bok og med målpris på byggentreprisen. Før bygging kom i gang hadde samtlige aktører en samspillsperiode på et halvt år.

Ikke bare funksjonærer hos entreprenører, rådgivere, arkitekt, og byggherre, men også basnivået. Basene satte seg sammen og lagde egne spilleregler. Fremdriftplanen som ifølge Christensen ble satt sammen på to, tre timer ble brukt og fulgt til punkt og prikke gjennom prosjektet. Teknobygg hadde faktisk problemer med å nedbemanne på grunn av at trivselen på byggeplassen var så stor.
   
– Det er forskjell på mindre prosjekt som dette og de store sentrene på sykehuset. På de store må prosessene til en viss grad drives ovenfra og ned, mens på et prosjekt som 1902-bygget kan aktørene i større grad sette seg ned å diskutere selv. Det var basene som var de første som fikk det til å fungere, poengterer prosjektleder Lars Abrahamsen i Helsebygg Midt-Norge.
   
Samspillet betyr også at aktørene snakker mer sammen, en enkel handling som alt for ofte har vært fraværende i byggeprosjekt.

For byggets beste

– Det koster tid og oppmerksomhet å få til en slik modell. Det er få bygg som jeg har tegnet, som jeg har vært så mye på byggeplassen som på dette, sier sivilarkitekt og daglig leder Siri Rørholt i Studio 4 Arkitekter. Sammen med pka ARKITEKTER og KHR arkitekter, utgjorde de med Cowi og Myklebust arbeidsfellesskapet TrondheimsLaget.
   
Rørholt og de andre samspillerne mener at aktørene i norsk byggenæring i alt for stor grad har sittet på sin egen tue, på tross av at det er sluttresultatet som teller. I det gamle sykehusbygget måtte alle de prosjekterende og entreprenør gjøre flere kompromisser.
   
En av utfordringene bestod i å integrere all nødvendig teknikk som et tidsriktig bygg krever, uten at det skulle gå ut over romfølelsen. Det gamle bygget hadde fordelen av en netto etasjehøyde på 4,20 m, som gjennom samspill ble utnyttet til å få gode, luftige og lyse rom samtidig som nødvendig teknikk kunne integreres. – Det går ikke an å være en sta arkitekt hvis ikke bygget vil, sier Rørholt.

Første bygg

I tillegg til nye samarbeidsmodeller består selve bygget av en rekke andre utfordringer. Da arkitekt Karl Norum tegnet bygget for over 100 år siden var det første på sykehustomten. Stiftbyens innbyggere synes det var uhørt å bygge et sykehus så langt ut på landet. Opp igjennom årene har det blitt bygget om innvendig utallige ganger.
   
– Det hadde vært mange ombygginger i et flott hus som var blitt lite respektert.
   
Vi har prøvd å ta tilbake de store rommene, sier arkitekten. Med utallige vinduer ut mot en stor park var det også viktig å åpne bygget mot denne plassen. Flere steder i bygget er det nå gjennomsyn på tvers av bygget og ut mot friområdet.
   
Det var heller ikke uten grunn at beskrivelsen av prosjektet i anbudspapirene var forholdsvis enkel. Det har dukket opp flere overraskelser gjennom byggeprosessen. Blant annet viste det seg at steinveggene i kjelleren var 150 centimeter tykke mot de 50 som var beskrevet. I kjelleren fant de også muggsopp, et problem som ble utbedret svært tilfredsstillende.

Gammelt, men godt

Foruten balansert ventilasjon og andre installasjoner man forventer å finne i et moderne sykehusbygg, har det også vært mulig å integrere søppelsug og rørpost i det gamle bygget. At bygget er knyttet sammen med det nye Bevegelsessenteret betyr at bygget også fysisk er integrert med det nye sykehuset.

På tross av utfordringene kan ikke Kirsti Engebretsen Larssen i Cowi annet enn å være imponert over gammel ingeniørkunst. – Når du tråkker rundt i et gammelt bygg som dette får du noen aha-opplevelser. Ingeniørene som opprinnelig bygget 1902-bygget var veldig dyktige og hadde stor fagkunnskap.
   
Medisinen har derimot tatt mange steg fremover siden sykehuset ble bygget. De gamle ventecellene i kjelleren hvor pasienter ventet på sin lobotomitime er heldigvis ikke i bruk lenger.
   
I dagens bygg er det ingen sengeplasser, men foruten administrasjon, bibliotek, fysioterapi og arbeidsmedisin okkuperer NTNUs medisinske fakultet 25 prosent av bygget, med blant annet lesesaler og seminarrom.

Setter standard

Foruten et bygg som har fått mye av den gamle prakten tilbake er det altså prosessene aktørene håper at andre skal ta med seg fra prosjektet.
   
Morten Christensen sier at hans selskap nå ønsker seg krevende byggherrer som Helsebygg Midt-Norge som kan være med på å ta entreprenøren og byggenæringen videre. Han appellerer spesielt til store og tunge byggherrer om å velge samspill fremfor det han kaller konfliktkontrakter.
   
På St Olavs har man fortsatt å videreutvikle metodene brukt på 1902-bygget på de kliniske sentrene, og lengst har man kommet på Gastrosenterets midtfløy. Her deler blant annet rådgiver og entreprenør det solidariske ansvaret, og trimmet prosjektering ble innført for sannsynligvis første gang i Norge.
   
Sykehusutbyggingen i Trondheim begynner nå å nærme seg slutten, men det som kalles Norges største rivejobb gjenstår. Der den karakteristiske høyblokka nå står, skal etter hvert det nye Kunnskapssenteret komme.
   
– Det er helt naturlig at måten vi har organisert prosjektene på i fase to blir videreført på Kunnskapssenteret, men akkurat hvordan kan jeg ikke si, sier Abrahamsen. At anbudspapirene inneholder en eller annen for samspill, gir adskillig lavere odds enn at 1902-bygget skulle bli Årets Bygg.

Tekst og foto: Christian Aarhus


Flere prosjekter