Offentlige prosjekter virker positivt for byggesektoren

Næringslivets investeringer i bygg blir de laveste på 10 år, og boligbyggingen blir den laveste siden 1999. Offentlig satsing på skole- og sykehussektoren kan sikre byggeaktiviteten og arbeidsplasser.

Dette er essensen i prognosene fra Byggenæringens Landsforening (BNL), Organisasjonen for rådgivere (RIF), Norges Praktiserende Arkitekter (NPA) og Trelast- og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon (TBF). Store prosjekter innen olje, energi og veiutbygging sørger for vekst i anleggssektoren. Vekst i markedet for rehabilitering og vedlikehold av bygg vil gi litt bedre tider i byggevarehandelen. Næringslivets interesse for å bygge nye kontorbygg ser ut til å komme ned på samme lave nivå i 2003 og 2004 som i nedgangstidene på begynnelsen av 1990-tallet. Igangsettingen av forretningsbygg, lagerbygg, samferdselsbygg og produksjonsbygg for industrien blir antagelig litt høyere enn bunnårene 1991-93, men likevel 15-40 % lavere enn gjennomsnittet for perioden 1994-2002. Det er likevel ikke noen krise i byggebedriftene. Det skyldes økt offentlige byggeaktivitet. Både i år og til neste år blir det satt i gang ca. 700.000 kvm med nye undervisnings- og helsebygg. Dette er over 50 % mer enn gjennomsnittet for 1994-2002. Også kultursektoren får mange nye bygg, med operaen i Oslo i spissen. Lånemilliardene som skal brukes til å pusse opp eldre skolebygg hjelper også godt på byggeaktiviteten. I 2005 blir det sterk nedgang i bygging av nye helsebygg, men forhåpentligvis vil en begynnende høykonjunktur øke næringslivets interesse for å bygge nytt, slik at samlet igangsetting av nye yrkesbygg ikke går ned. Byggenæringen venter at samlet igangsetting av yrkesbyggareal vil ligge på ca. 3 mill. kvm pr. år i hele perioden 2003-2005. I 2002 ble det satt i gang 3,4 mill. kvm. Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Prognosene for boligbyggingen viser at det blir lavere boligbygging i hele perioden 2003-2005 i forhold til 2002. Selv om lavere renter stimulerer igangsettingen av nye boliger i 2004 og 2005, blir dette bl.a. veid opp av at det skal bygges færre omsorgsboliger. Igangsettingen ventes å ligge på 20-21.000 boliger i året, mot 23.000 i 2002. De lave rentene fører også til at prisene på brukte boliger begynner å stige igjen. Den årlige økningen blir likevel langt lavere enn i perioden 1994-2002. Gjennomsnittsprisen på brukte boliger ventes å øke med 2-3 % i 2004 og 2005, etter 0-vekst i år. Økt aktivitet i anleggsnæringen Prognosene for investeringer i anlegg er først og fremst preget av utbyggingen av landanleggene for Snøhvit-feltet utenfor Hammerfest, ilandføringsanleggene i Aukra som skal ta imot gass fra Ormen Lange-feltet, E6-utbyggingeni Trøndelag og investeringer i energianlegg, med Øvre Otta-utbyggingen som den største. De samlede anleggsinvesteringene ventes å øke med 7 % i år og 3 % til neste år. I 2005 ventes det ingen vekst. Det skyldes bl.a. nedtrappingen av arbeidene på Snøhvit-anleggene. Byggenæringen venter at byggevarehandelens salg skal øke med 1-2 % i 2004 og 2005, etter 4 % nedgang i år.