Pengepolitikken i 2003

I sitt svar legger Norges Bank særlig vekt på følgende: Det operative målet for pengepolitikken er en vekst i konsumprisene over tid på 2½ prosent. Konsumprisveksten justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE) har vært lav i de åtte første månedene av 2003. I perioden mai-august har prisstigningen vært mer enn 1 prosentpoeng under målet. Det er særlig prisfall på importerte konsumvarer som trekker den samlede prisveksten ned. Norsk økonomi var i årene 1998-2002 preget av stor knapphet på arbeidskraft og vesentlig høyere lønnskostnadsvekst enn hos handelspartnerne. Lønnsveksten i økonomien fremkommer som et samspill av ulike faktorer og vil variere fra år til år. Fjoråret var imidlertid det femte året på rad med svært høy årsvekst. Flere runder med slike sterke lønnsøkninger ville kunne føre til større svikt i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken ble derfor strammet til gjennom en renteøkning i fjor sommer. På ett års sikt ville den sterke kronen trekke prisstigningen under 2½ prosent, men deretter ville virkningene av den sterke lønnsveksten veie tyngst. Norges Banks hovedstyre avveide i fjor hensynet til en jevn utvikling i inflasjonen på kort sikt og hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Det var således ventet at inflasjonen ville bli lav i år. I inflasjonsrapporten i oktober i fjor var prisstigningen sommeren 2003 anslått å falle ned til 1¾ prosent. Avviket mellom utfall og prognose ble likevel uvanlig stort. Dette gjenspeiler at økonomien er blitt utsatt for vesentlige uforutsette forstyrrelser. Uventet svak utvikling i internasjonal økonomi førte til lavere rente ute og økt forskjell i rente mellom Norge og utlandet. Negative hendelser som regnskapsskandalene i store amerikanske selskaper, frykt for terror og krig i Irak og spredning av SARS-sykdommen ga svak vekst og lav prisstigning i andre land. Utviklingen i de internasjonale aksjemarkedene og risiko for økte oljepriser medvirket også til lav vekst ute og bidro samtidig til å styrke kronen. I norsk økonomi har trolig blant annet svikt i etterspørselen etter enkelte varer som følge av økte strømregninger ført til lavere prismarginer. Konkurranse og rasjonaliseringer kan også ha bidratt til at den sterke lønnsveksten fikk mindre virkning enn ventet på prisene. Reduksjonen i renten i år vil gi et vesentlig bidrag til å bringe inflasjonen tilbake til målet. På kort sikt vil virkningene særlig komme gjennom svakere krone. På noe lengre sikt vil rentereduksjonene også føre til økt pristigning gjennom sterkere etterspørsel i Norge. Kapasitetsutnyttelsen i Norge har avtatt fra et høyt nivå og er nå på linje med nivået i årene 1995-97, før kostnadsveksten tiltok. Reduksjonen i renten fra desember 2002 må også ses på bakgrunn av at veksten i norsk økonomi stoppet opp i vinter. Det ser nå ut til at veksten i norsk økonomi etter hvert igjen vil ta seg opp. Forholdene ligger således nå bedre til rette for en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Norges Bank peker på at kronekursen vil svinge i verdi som i andre små økonomier med flytende valutakurs. Utviklingen i kronen kan snu, men det tapet av konkurranseevne og arbeidsplasser som skyldes særnorsk lønnsvekst, er vanskeligere å hente inn. Konkurranseevnen avhenger av utviklingen i arbeidsmarkedet, produktiviteten og av trekk ved lønnsdannelsen og kan ikke styres over tid av pengepolitikken. Det finanspolitiske opplegget for 2003 har bidratt til at det har vært mulig å redusere renten markert. Sammen med lavere lønnsvekst har finanspolitikken dermed gitt svakere krone. Utsiktene for konkurranseutsatt næringsliv er i dag bedre enn slik de fortonet seg for ett år siden fordi det nå er utsikter til lavere kostnadsvekst. Når reaksjonsmønsteret i pengepolitikken er kjent og ligger fast, kan partene i arbeidslivet ta hensyn til mulige virkninger på rente og kronekurs når lønningene avtales. Partene kan ta utgangspunkt i at inflasjonen over tid vil være 2½ prosent. Lønnsveksten i 2003 ser ut til å bli klart lavere enn i årene før. Renten ble satt ned og kronekursen svekket seg. Utsiktene til at lønnsveksten vil komme ned på et mer opprettholdbart nivå har vært vesentlig for de store lettelsene i pengepolitikken.