Samtidig fører ikke endringen til at formuen øker. Det samme beløpet skal nemlig også føres opp som gjeld. Og beløpet finner festeren ved å gange festeavgiften med ti.
Høyre er kritisk til den nye ordningen, som medfører at 350.000 mennesker får en liten ekstrajobb med selvangivelsen i år.

Statssekretær Geir Axelsen peker derimot på at dette er en naturlig følge av endringen i tomtefesteloven som ble gjort i 2004. Da fikk festeren en tilnærmet evigvarende bruksrett til festetomten. Da er prinsippet at tomten skal regnes som formue.

Usikre
- Vi har fått en masse henvendelser om dette. Mange lurer på om de får mer i formuesskatt. Vi kan berolige med at de kommer ut i null i år. Men vi ser jo ikke bort fra at det kan gi skattevirkninger i framtida, sier leder i Tomtefesterforbundet, Arne Olbergsveen.

Han forteller at forbundet har hatt møter med Finansdepartementet om saken og vil følge med framover. Han spør også om endringen er gjort for at staten skal få bedre oversikt over hvem som er fester og hvem som er bortfester av landets festetomter.

Gammel sedvane
Begrunnelsen for å innføre den nye beregningen av skatt og fradrag er en lov fra 1911. Den fastslår at hvis en festet eiendom går over til å bli «stetsevarig», det vil si at festeren har rådighet over den i mer enn 99 år, så skal det beregnes formuesskatt.

Etter at tomtefesteloven ble endret, har festeren nærmest ubegrenset adgang til å forlenge festeavtalen. Dermed trår loven fra 1911 i kraft.

Høyres skattepolitiske talsmann, Svein Flåtten, mener saken kunne vært løst på en annen måte.

- Her hadde det vært mulig å lette litt på byråkratiet det norske folk møter på skattesiden. I stedet gjøres det mer omfattende. Dette betyr jo heller ikke noe i penger, sier Flåtten som ikke var klar over den nye bestemmelsen.

Kunne blitt lovbryter
- Jeg er selv tomtefester, og var ikke klar over denne endringen. Her sto jeg i fare for å bli lovbryter hvis jeg ikke hadde oppdaget det når jeg skal fylle ut selvangivelsen, sier Flåtten, som frykter at mange tomtefestere ikke får med seg dette og dermed leverer en uriktig selvangivelse.

- Det framstår for meg som det rene tøv å innføre dette med henvisning til en lovbestemmelse fra 1911, sier Flåtten, som vil ta saken opp i et spørsmål til finansministeren.

- Styrker rettigheter
- Tomtefestere bør se positivt på dette, for det er et resultat av at de har en sterkere stilling nå enn før. Det at tomten nå regnes som formue, er en automatisk konsekvens av at bruksretten til tomten har blitt evigvarende. Fordi de også får gjeldsfradrag for festeavgiften, fører ikke dette til mer skatt, sier statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet.
Han peker på at det er viktig at både formue og gjeld skal komme fram i selvangivelsen, og at skattyteren har både rett og plikt til å få tallene på bordet og kontrollere dem.

- Hadde det ikke vært mulig å unngå en bestemmelse som gjør at svært mange må endre selvangivelsen?
- Det vil jeg si nei til. Dette er enkle tall å føre opp. Det er ikke snakk om noen komplisert operasjon. I årene framover vil skattemyndighetene forhåndsutfylle formuen, mens skattyteren må følge med på at han får riktig fradrag hvis festeavgiften endrer seg. Dersom det er hensiktsmessig, kan vi kanskje få til forhåndsutfylt fradrag, sier Axelsen.

Ikke baktanke
Statssekretæren presiserer at det er viktig at alle skattytere ikke bare har en plikt, men en rett til å gjennomgå tallene i selvangivelsen sin.

- Det er ikke negativt å ivareta egne rettigheter. Hvis Høyre sier dette er tøvete, er det langt ut på viddene, sier Axelsen.

Han avviser Tomtefesterforbundets mistanke om at denne ordningen er innført for å få et bedre register over festetomter.
- For oss har dette kun vært en automatisk konsekvens av den rettigheten som tomtefester har fått. Det er en understrekning av at de har fått varig bruksrett til festetomten, sier han. (©NTB)