Grønne sertifikater gylne muligheter?

- Et grønt sertifikatmarked åpner for nye forretningsmuligheter. Et velfungerende marked krever imidlertid likviditet og transparens, sier Teresa Mattisson, analytiker i Sydkraft.

Hun ønsker derfor Norge velkommen til å bli en part i det svenske sertifikatmarkedet. Mattisson vil være en av foredragsholderne når seminaret Næringsutvikling med ny energiteknologi 2003 går av stabelen 13.-14. november i Oslo. Med 180 deltakere var fjorårets seminar det største siden oppstarten i 1994. Bak konferansen står Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Enova og Norges forskningsråd. Grønne sertifikater er bevis på at energiproduksjonen er miljøvennlig. Salg av slike sertifikater kan gi en ekstrainntekt som gjør det lønnsomt å bygge ut fornybare energikilder. I forbindelse med behandlingen av Gassmeldingen på vårparten, ble Regjeringen pålagt å ta initiativ til - fortrinnsvis et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt sertifikatmarked. Sverige først ute Svenskene ligger foran oss i løypa og innførte 1. mai i år et nasjonalt sertifikatmarked for elektrisitet. Målet er å fremme elproduksjon fra fornybare energikilder med 10 TWh (milliarder kilowattimer) i perioden 2003-2010. Innen 2015 er ambisjonsnivået 15 TWh. - Etter fire sommermåneder har vi ennå ikke så mye erfaringer, påpeker Teresa Mattisson. - I løpet av høsten vil erfaringsgrunnlaget være større. Allerede nå ser vi imidlertid at det er regler i sertifikatsystemet som må forandres fordi de har negativ innvirkning på markedet for sertifkater, sier hun og vil redegjøre nærmere for dette på seminaret i midten av november. Endringer på gang Det svenske sertifikatmarkedet skal evalueres neste år med sikte på å innføre forandringer i 2005. - Det ville være idéelt om Norge kunne komme med i markedet samtidig med at reglementet endres, mener Mattisson. Hun håper også at markedet forlenges utover 2010. Markedsaktørene trenger tid for å tilpasse seg nye virkemidler og rammebetingelser, fremholder hun. Ikke minst er dette viktig for energikilder som per i dag ligger lengst unna det kommersielle markedet. I Sverige ser vi tydelig at det er el fra biomasseproduksjon som utgjør det klart største volumet i sertifikatmarkedet, mens for eksempel vindkraft trenger lenger tid på seg. Også grønn varme Et eventuelt internasjonalt sertifikatmarked tror Mattisson vil ligge mange år frem i tid. Derfor er det også viktig at vi klarer å etablere et bredest mulig nordisk marked. Hun tror heller ikke det vil være umulig å etablere et sertifikatmarked som også omfatter grønn varme og ikke bare elektrisitet. Sesjonen Grønne sertifikater gylne muligheter? avsluttes med en debatt omkring bruk av grønne sertifikater i Norge. Spørsmålsstillingen er Hvordan skal et norsk marked for grønne sertifikater se ut for å nå målsettingen om økt produksjon av fornybar energi? Næringsutvikling med ny energiteknologi skal først og fremst være en møteplass, der gründere, investorer og andre markedsaktører skal kunne utveksle erfaringer og knytte nye kontakter. En miniutstilling gir deltakerne mulighet til å presentere sine idéer og produkter. 10 års jubileet blir markert med middag og kåring av årets energigründer.