Gro ikke bekymret over krisen

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) er ikke så veldig bekymret over finanskrisen.

- Jeg har stor tro på Jens og Kristin. De har lagt fram viktige tiltakspakker, sier «landsmoderen» til VG.

Gro Harlem Brundtland var statsminister i Norge i tre perioder. Første gang i 1981, da hun tok over etter Odvar Nordli. Om noen få dager runder hun 70 år.

Større fall før
Om dagens finanskrise og tilbakeslag i økonomien sier Gro til VG:

- Jeg var partileder og statsminister i den verste perioden i norsk økonomi fra etterkrigstiden og fram til nå. I 1987, -88 og -89 hadde vi fall i bruttonasjonalproduktet på flere prosent hvert år. Det er mye. Nå har du bare hatt et kvartal hvor det nærmest er litt stillstand, sier Gro og utdyper videre:

- Det var ikke enkelt den gangen, for da hadde vi ikke oljeformuen. Det ble boligkrise, gjeldskrise, bankkrise og nulloppgjør. Vi gjennomførte viktige reformer selv i den vanskelige tiden, men da brukte vi offentlige midler til tross for en strammere totaløkonomi. Nå har man kunnet gjøre reformer og tiltak samtidig som renten er satt kraftig ned. Det letter situasjonen for mange. Men, arbeidsledigheten blir den store bøygen, sier Ap-veteranen.

Tilbakeholden
I intervjuet snakker Gro Harlem Brundtland mest om familien; om sønnens selvmord og hva hans datter barnebarnet Julie har betydd, om livet med ektemannen Arne Olav etter hans hjerneslag. Dagsaktuell innenrikspolitikk har Gro alltid vært tilbakeholden med å kommentere etter at hun forlot norsk politikk.
Det forklarer hun med at hun ikke ønsker å være «en gammel partileder som sitter og hoster oppi hornet».

Avviser Frp
Men i tillegg til å snakke om krisen, kommenterer hun også regjeringsspørsmålet i VG-portrettet påskeaften:

- Utenkelig, sier hun på spørsmålet om statsminister Jens Stoltenberg (Ap) må gi fra seg nøklene til Frp-formann Siv Jensen etter valget.

- Jeg tror det ikke, legger hun til, og gjør det klart at snakket om at Frp er det nye Arbeiderpartiet, er noe hun mener er «bare tøv».

- Det er ikke fellesskap og det som er nødvendig for å bringe samfunnet fremover, hvor alle er med, som er drivkraften i det jeg hører og ser derfra.