Trass i de enorme krisepakkene som sentralbanken og finansdepartementet har iverksatt for å få lånemarkedet i gang igjen og få fart på den kriserammende økonomien, mener sentralbanken at utsiktene er betydeligere dystrere enn de var for to måneder siden.

«BNP ventes å flate gradvis ut i annet halvår i år og så vokse sakte neste år etter hvert som problemene i finansmarkedene minsker, effektene av krisepakkene blir synlige, lagerbeholdninger justeres og fallet i boligmarkedet stanser,» heter det i referatet fra det siste møtet i sentralbankens Federal Open Markets Committee.
I januar mente sentralbanken at økonomien ville begynne å bli bedre i annet halvår i år, selv om veksten for året 2009 som helhet ville ende med nedgang på 0,5 til 1,3 prosent, og at veksten i 2010 ville bli på 2,5 til 3,3 prosent.

Mange mente allerede da at dette var altfor optimistisk. Økonomien krympet hele 6,3 prosent i siste kvartal i fjor.

Negativt over hele linjen
«Nesten alle på møtet mente at risikoen er negativ på de fleste områder, og at betingelsene er blitt dårligere i forhold til forventningene de hadde i januar,» heter det.

Komiteen viser til at nedgangen har vært betydelig i alle sektorer. Blant annet er det registrert ytterligere nedgang i aksjeverdier, videre fall i boligpriser, økt arbeidsløshet som i sin tur fører til lavere forbruk, redusert realinvestering og voksende tap i finansinstitusjonene som fører til enda strammere lånebetingelser.
Arbeidsløsheten ligger nå på 8,5 prosent og ventes å stige raskere enn tidligere spådd, og først flate ut godt inne i 2010. Redusert forbruk fører til lavere produksjon og enda flere oppsigelser.

Komiteen har også merket seg den kraftige nedgangen i andre land som rammer amerikansk eksport og dermed reduserer eksportmarkedets betydning for amerikansk økonomi.

På møtet ble det vedtatt å holde styringsrenten på det rekordlave nivået mellom null og 0,25 prosent.

Frykt for ond sirkel
Rapporten fra komiteen viser også at det var frykten for at USA skulle ende i en ond sirkel av økende arbeidsløshet og redusert forbruk som lå bak beslutningen om å pumpe inn 1.200 milliarder dollar i økonomien i forrige måned.

Formålet med den gigantiske krisepakken til sentralbanken i forrige måned var å kjøpe opp langsiktig offentlig gjeld og råtne lån fra de to boligbankene Fannie Mae og Freddie Mac i håp om å løse opp kredittmarkedet.