Færre vraker bilen

Hittil i år er det vraket 16,6 prosent færre biler enn på samme tid i fjor. Finanskrisen får skylden.

I fjor var et godt år for skroting av gamle biler, med en økning på ti prosent fra året før. I år har det snudd fullstendig.

- Foreløpige tall fra Toll- og avgiftsdirektoratet viser at rundt 32 500 biler ble levert til gjenvinning i årets første kvartal. I fjor kom det inn 39 000 biler på samme tid, sier Irene Røsholt i Falck.

Bilgjenvinning AS, som har ansvaret for bilgjenvinningen i mesteparten av landet, samarbeider med Falck om henting av biler til gjenvinningsstasjoner.

- Bilsalget har økt jevnt og trutt de siste 20 årene, så i teorien burde stadig flere biler blitt levert til skroting, sier Røsholt.

Har bilen lengre

- Det er finanskrisen som er årsaken til nedgangen i bilvrakingen, som må sees i sammenheng med at nybilsalget har gått ned, sier daglig leder Pål Hansen i Bilgjenvinning.

Norge har Europas eldste bilpark, med en gjennomsnittlig vrakalder på rundt 19 år.

- Selv om mange nordmenn fremdeles har god økonomi, gjør usikkerheten rundt hva som kan skje fremover at flere holder liv i den gamle bilen sin lenger. Vi har merket en betydelig økning i salget av brukte bildeler, sier han.

Enkelt å vrake

- Mange kvier seg for å levere inn bilvraket fordi de tror det er for mye plunder. Nå kan du ringe Falck på 02222 eller bestille henting på nettsidene våre, så frakter vi bilen til gjenvinningsstasjonen for deg, sier Irene Røsholt i Falck.

Henteordningen skal gjøre det enklere å vrake bilen, og frakten vil sjelden koste mer enn vrakpanten på 1500 kroner.

- Eldre biler har høyere utslipp av klimagasser enn nye biler, derfor er miljøet tjent med en raskere utskifting av bilparken, sier Irene Røsholt.

Gjenvinningsstasjonene tar hånd om miljøfarlig avfall fra biler som skrotes, samtidig som store mengder stål kan resirkuleres.

Lav vrakpant

Vrakpanten på 1500 kroner har vært uendret de siste ti årene. Nå foreslår Høyre og Fremskrittspartiet å øke vrakpanten til rundt 20 000 kroner for å fjerne miljøverstingene og øke trafikksikkerheten.

Pål Hansen i Bilgjenvinning er ikke enig.

- Et slikt skippertak vil bare koste masse penger og ha en kortvarig effekt. I 1996 prøvde myndighetene seg med 6000 kroner i vrakpant, og det ga bare resultater det ene året.

Han etterlyser en mer langsiktig løsning.

- Hvis forslaget om 20 000 i vrakpant blir gjennomført, kan vi få inn enormt mange biler på kort tid, og det er ikke mottaksstasjonene i stand til å håndtere. Isteden bør det være en årlig regulering av vrakpanten som følger prisstigningen ellers.