Klare skiller i boligpolitikken

Det er klare skiller mellom partiene i boligpolitikken. Det viser en spørrerunde Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) har gjort i valgkampen.

- Partienes standpunkter til våre tre spørsmål, forteller mye om hvilke rammebetingelser lokale politikere vil ha når det gjelder boligpolitikk i kommunene, sier avd. dir. Tore Johannesen i NBBL. Samlet opposisjon - Svarene viser faktisk at et flertall på Stortinget ønsker en boligpolitisk kursendring i forhold til den sittende regjeringens boligpolitikk. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, men også langt på vei KrF, står sammen om å bevare en brei og aktiv Husbank, samt å øke den statlige innsatsen for å lette etableringssituasjonen for ungdom, sier Tore Johannesen. - Spissformulert kan vi si at det tradisjonelle boligpolitiske flertallet (også kalt husbankflertallet) manifesterer seg i måten partiene har svart på. Svarene gir en klar indikasjon på at en regjering uten Høyre, ville gitt tydelige konsekvenser på det boligpolitiske området. Ungdomstiltak - For det andre tyder svarene rundt Startlånet (som har erstattet det tidligere etableringslånet og kjøpslånet) på at det samme flertallet er villig til å øke statens økonomiske ansvar for at denne låneordningen skal bli den suksess som Stortinget har ønsket. Flertallet av partiene er villig til å gjøre noe med risikodelingen mellom stat og kommune slik at låneordningen kan bli bedre og mer slagkraftig overfor målgruppa som er ungdom og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, sier Johannesen. Markant avstand KrF og Høyre - Det går også et tilsvarende boligpolitisk skille rundt viljen til å gi økonomiske tilskudd til etablering av rimelige ikke-kommersielle utleieboliger for ungdom. Den sittende regjering har satt en bom for dette i dag, men et flertall går altså inn for å gjeninnføre dette boligpolitiske virkemidlet. - Svarene vi har fått viser at KrF distanserer seg klart fra Høyre. KrFs svar indikerer at dette partiet må ha noen problemer med den boligpolitikk som statsråd Erna Solberg står i spissen for, tror Tore Johannesen i NBBL. Konkretisering av avstanden Uenigheten mellom KrF og Høyre kan, iflg NBBL konkretiseres slik: 1. KrF signaliserer en langt sterkere tiltro til Husbanken som en viktig aktør til å sikre tilstrekkelig boligbygging. I motsetning til Høyre går de også inn for å videreføre dagens låneordning for finansiering av nye boliger gjennom Husbanken. Høyre antyder derimot at de vil komme tilbake til endringer i denne låneordningen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om boligpolitikk som legges fram rundt årsskiftet. 2. Mens Høyre mener at det i låneordningen med Startlån (for ungdom og vanskeligstilte) er innbakt et godt system for risikodeling mellom stat og kommune, går KrF inn for å endre dette systemet i favør av kommunene. KrF ønsker en lik fordeling av tapsrisiko mellom kommune og stat, mens Høyre ønsker å legge det meste av risikoen på kommunene. 3. Mens Høyre nokså ensidig ønsker å hjelpe ungdommen inn på markedet for kjøp av bolig (gjennom Startlånet), er KrF også innstilt på å gi tilskudd til etablering av rimelige utleieboliger for ungdom. KrF påpeker at det særlig er et stort behov for kommunale utleieboliger for ungdom, mens altså Høyre understreker at det viktigste er å sikre at flest mulig kan eie sin bolig. Når det gjelder utleieboliger nevner Høyre at løpetiden på lån gjennom Husbanken til denne typen boliger er økt fra 30-50 år, mens altså behovet for tilskudd til utleieboliger ikke nevnes. 4. Mens KrF kort og greit svarer ja på NBBLs spørsmål om de går inn for at det settes av øremerkede midler til heis for å øke tilgjengeligheten i eksisterende boligmasse, er Høyre langt mer tilbakeholdne og viser til at dette er et spørsmål som vil bli vurdert i den kommende boligmeldingen. Samtidig trekker Høyre fram følgende innvending til bruk av tilskudd: Det vil kunne øke bidra til en klar verdistigning.