Skjetten skole

Skjetten skole

Sted: Skjetten

Prosjekttype: Grunnskole

Kontraktsum eks. mva: 171 millioner kroner

BTA: 8.800 kvm, derav 3.100 kvm tilbygg, flerbrukshall 5.670 kvm

Byggherre: Skedsmo kommune, Eiendomsavdelingen

Totalentreprenør: Knut Skutle AS

Arkitekt: HWR arkitekter as

Byggeledelse: Siv. Ing. Trond Thorvaldsen AS

Rådgivere: RIB: Boro-Bygg - RIG: Siv. Ing. Per Øyvind Fredheim - RIBR: Sivilingeniør Øivind Stokke - Grunnarbeid: Ole M. Almeli - Rør: Kristiansen & Larsen - RIE: Hjellnes Consult - RIA: Brekke & Strand akustikk - LARK: Blå

Underentreprenører og leverandører: Blikkenslager: Øivind Nielsen Blikkenslager - Branntetting: Thermax - Solskjerming: SolCom - Gulv: Ragnar Andersson - Taktekking: Protan Tak - Parkett. Prosjektlist - Parkett flerbrukshall: Parkett og Idrettsgulv - Vinduer: Nordvestvinduet Bygg og Innbu - Byggevarer: Byggmakker Lillestrøm - Innredning og systemhimling: Acusto - Riving: Veolia Miljø Entreprenør - Stål: Stål og Anleggsservice - Ventilasjon: GK Norge - Elektro: El - Effekt

Overgangen mellom nytt, påbygget og rehabilitert er så å si usynlig på Skedsmos «nye» barneskole.

Knut Skutle AS er i ferd med å avslutte de bygningsmessige arbeider i sin kontrakt med Skedsmo kommune. Skjetten skole trengte sårt både en opprusting og en utvidelse av den tre-parallelle skolen for alderstrinnene 1 – 7. Skolen har vært bygget i to omganger, den første delen sto ferdig i 1956, mens siste del er fra begynnelsen av 1970-tallet. Kontrakten til Knut Skutle AS omfatter både riving av eldre bygningsmasse på 2.100 kvm og rehabilitering / tilbygg av eksisterende del samt nybygg av en 5.670 kvm stor flerbruksal.

Noe skulle stå

– Hovedutfordringen var at både midtfløyen og østfløyen skulle stå. De er rene klasseromsfløyer og skulle tilpasses nybygget. De har fått tilbygg på nordsiden, administrasjon og SFO, i tillegg til at midtfløyen har fått en tredje etasje mot sør. Det er sjelden enkelt å legge på nye volumer på slike eldre fløyer. Vi forsøkte blant annet å få til en åpning i strukturen, slik at elevene skulle slippe å gå rundt anlegget, for å nå hovedinngangen i nord. Men det bød på vanskeligheter grunnet krav til atkomst til alle nye funksjoner, så som samlingssal og flerbruksal, uten å gå ut av bygget, sier siv. arkitekt Jørn Olav Ask hos HWR arkitekter. Løsningen blir en sammenhengende bygning langs Nybakkveien, der Flerbruksalen troner mot vest. Det er etablert en trapp i øst for å lette elevenes atkomst til skolens inngangspartier på nordsiden.

Krevende grunn

Tomta er sterkt skrånende og nybyggingen innebar ikke de helt store utfordringene i grunnarbeidet. Trodde man. – «Relativt faste og lite sensitive masser» sto det i georapporten. Den var imidlertid fra da skolen ble bygget første gang. Gravearbeidene viste at det en gang må ha vært en form for fylling der. Grunnen var langt fra stabil, og resultatet var at det måtte vesentlige og tidkrevende masseutskiftinger til, forteller prosjektleder Morten Flesvig hos Knut Skutle.

Trafo til besvær

I tillegg til en utvidelse av fundamenteringene, som gjorde at betongjobben ble mer omfattende enn først antatt, var en eksisterende trafo inntil ett av byggene lenge til hodebry. Den skulle egentlig vært fjernet da Knut Skutle begynte i juli 2007. – Vi begynte med graving og nybygg, men fikk ikke knyttet nybygg sammen med eksisterende pga denne trafoen. Dette medførte en del ekstra jobb fordi vi måtte gjøre provisoriske løsninger med dekker, helt til trafoen ble fjernet og nye kabler ble lagt i februar i 2008, forklarer Flesvig.

For nærmiljøet

Selve gymsalen i Flerbrukshallen har en grunnflate på 25 x 45 meter, med himlingshøyde på syv meter og er tilrettelagt for alle idretter. Atkomst til tribuneanlegget med kioskmuligheter ligger i byggets tredje etasje, noe som gir ideelle tilskuerforhold til banen. Mål og kvalitet tilfredsstiller krav om tilskudd av statlige spillemidler. Men dette bygget inneholder også flere spesialrom og en stor samlingssal med scene. – Den skal ha en nærmiljøfunksjon, og vil kunne separeres fra resten av anlegget utenom ordinær åpningstid, forteller eiendomssjef i Skedsmo kommune, Hans Tokvam.

Usynlige overganger

På vår vandring gjennom anlegget var det umiddelbart ikke lett å se hvor det rehabiliterte arealet slutter og hvor det nye begynner. Alt har blitt strippet helt ned, og alle tekniske anlegg og overflater er nye. Samtlige vinduer er skiftet ut. – Betongdekkene var det ikke mulig å gjøre noe med. Kravet til himlingshøyde, helst på 2,70 m, byr på utfordringer når det gjelder å få opprettholdt ønsket himlingshøyde kontra det å få inn et moderne ventilasjonsanlegg. Kanaldimensjonene har medført at vi har måttet benytte en god del firkantede føringsrør. Det har i sin helhet gått bra, unntaket er i så fall i mindre, underordnede rom, sier Flesvig.

Kommunens pedagogiske grunnholdning er å ta i bruk fleksible løsninger med klasserom og grupperom. I praksis vil det si ingen store fellesfunksjoner med baserom på Skjetten skole, men hvert trinn har anledning til å samles ved at to klasserom kan fjerne skyvevegger og slås sammen.

I løpet av prosessen ble det bestemt at også fasadene i sør skulle få en forblending i tegl, i stedet for et strøk maling som opprinnelig var bestemt. Dette grepet har virkelig løftet prosjektet og gir et helhetlig inntrykk av eksteriøret. – Men vi har bevisst latt det stå igjen elementer. Den rødbrune teglen i alle fire gavlene av eksisterende anlegg er beholdt og kan fortelle en historie. Det er et bevisst valg av kontraster som også beriker fasadene, påpeker siv. arkitekt Ask.

Uten hendelser

Alle utbyggeres skrekkscenario er byggplasser der barn og unge kommer i konflikt med driften. Skjetten skole har hele tiden vært i full drift, men elever og personale har holdt til i en paviljong mens arbeidene har pågått. – Fra dag én har vi hatt fokus på rivearbeidet og inngjerding av byggeplass i forhold til skole i full drift. Med en levende og dynamisk riggplan i kombinasjon med et godt samarbeid med skolens rektor og vaktmester har vi ikke hatt en eneste uønsket hendelse i så måte, bekrefter Flesvig. Det har også vært utfordringer i forhold til vareleveranser kontra elevenes atkomstmuligheter til skolen. Lokalmiljøet viste å sette pris på etablering av en egen gangvei, som effektivt skilte trafikk og skolebarn.

Det gjenstår riving av et eldre bygg, i tillegg til at en ambisiøs utomhusplan skal gjennomføres før sommeren er over. Skolens utearealer er enorme og planene omfatter løsninger med kantstein, belegg, granitt, sykkelstativer og støttemurer i skifer. I den perioden er det en kabal på logistikk som skal gå opp.

Elevantall eksplodert

Skedsmo kommune er i ferd med å gjennomføre et heftig utbyggingsprogram på skolesiden. Det er i den forbindelse bygget en midlertidig varmesentral som betjener tre skoler. Skjetten skole er tilpasset nyere tider på energisiden, og har et varmeanlegg som er dimensjonert og tilpasset hovedfjernvarmeledningen som skal komme til området i løpet av en 3-års tid. – Vi har klimamål i kommunen, og skal forsøke å ta unna veksten i kommunen uten å øke klimautslippene, sier eiendomssjef Tokvam.

Innen 2011 skal kommunen ha bygget nye eller rehabilitert samtlige skoler. Det må til, for veksten i elevantallet har eksplodert; I løpet av en 10-års periode har antallet elever økt med hele 1500.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter