HMS i hovedrollen i Festung Bjørvika

Fotocelleovervåkning på land- og sjøside, tre beredskapsplaner og kortkontroll. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene i Statsbyggs plan for sikkerhet, miljø og helse i Bjørvika.

av anne-beth.jensen@bygg.no Her i Bjørvika gjelder Statsbyggs overordnete HMS-plan. Entreprenørene har sine egne verneplaner som de ifølge Arbeidsmiljøloven er pålagt å utarbeide. Verneplanene inngår som et vedlegg i Statsbyggs overordnede HMS-plan. Entreprenør Johs. Syltern har sin verneplan tilpasset entrepreprise K211 Grunnarbeider Del I som for øyeblikket er eneste entreprisen som er i gang. Når Veidekke i september starter med sin K212-entreprise vil de bruke sin verneplan for grunn- og betongkonstruksjonene tilpasset arbeider som utføres delvis i sjø og fra arbeidsplattform i spuntet og tørrlagt byggegrop under sjønivå. Den skal brukes av alle Veidekkes underentreprenør , blant annet Kynningsrud Fundamentering som nylig er kontrahert som underentreprenør for pele- og spuntarbeidene, forklarer Rigg- og HMS-ansvarlig for Statsbygg i Bjørvika, Morgan Stigh, som er innleid fra SCC Scandiaconsult i byggeperioden. Nyåpnet vei Det permanente gjerdet på landsiden er ferdig i disse dager. Det skyldes at ledningene i veien til operaen er blitt lagt om. Blant annet er det lagt ned rør for fjernvarme og nye vannledninger. Det har hele tiden ligget i planen at gjerdet skulle opp så snart veien åpnet den 4. august og trafikken ble lagt om. Det blir ytre sikring (gjerde) fra Skur 51 som huser prosjektorganisasjonen og ned til sjøen ved vaktbua som alltid vil være betjent av en vekter. Sikringssystemet skal være operativt ca 1. oktober. Vaktselskapet Hafslund Sikkerhet har ansvaret for sikkerheten og overvåkningen av tomten. For å øke sikkerheten om natten blir det installert fotocellesystem langs gjerdet. Dette er nytt system som Hafslund Sikkerhet skal prøve ut på operatomten. Når dekket i sjøen er etablert må vi også sikre oss for inntrengere fra sjøsiden. Derfor blir det samme fotocellesystemet montert langs kanten på sjøsiden. Det er vi nødt til å gjøre da bare halve tomten ligger på land, sier Stigh, Kortkontroll Det er lagt opp til et omfattende sikkerhetssystem med kortkontroll for å kunne registrere alle som kommer inn. Alle må klareres av vekter før de får adgang til byggeplassen. Kommer det f. eks en uanmeldt person må han hentes av vedkommende entreprenør og får tildelt et gjestekort Ved brann f. eks skal alle på byggeplassen møte på en samlingsplass for å dra kortet slik at vekteren kan se på sin skjerm at alle på byggeplassen har kommet seg ut. Mangler det noen kan man med en gang gi beskjed til brannvesenet om saknede personer. Fleksibel kjøreplan Det er utarbeidet en kjøreplan for inn- og uttransport fra Operatomten. Kjøreplanen får entreprenørene både som papirkopi og i digital versjon. Den skal så sendes videre til alle leverandører til prosjektet og forhåpentligvis får alle trailersjåfører en kopi slik at de vet nøyaktig hvor de skal kjøre inn sine leveranser. Morgan Stigh som har lang erfaring fra store byggeplasser, senest fra Telenor på Fornebu, sier han ikke har brukt en slik kjøreplan tidligere og er spent på responsen når det kommer store leveranser. En lastebil som kjører feil inn her kan skape store problemer. Det er mye på grunn av peleleveransene at vi har laget en så fleksibel kjøreplan. Begrenset riggareal Mens størrelsen på prosjektet er lik fire fotballbaner har riggområdet et veldig begrenset areal. For å få til en skikkelig logistikk må vi være fleksible, Det er bare riggareal til å håndtere logistikken så parkeringsplasser finnes ikke. Vi har leid 4000 kvm av Oslo Havnevesen og har opsjon på plass til en dagrigg til. Statsbygg holder dagrigg, (spisebrakke og dusjlokaler), men ikke kontorarealer. Det må entreprenørene etablere selv. Tre beredskapsplaner Mens man normalt har en beredskapsplan har Statsbygg tre beredskapsplaner for Operatomten. En for miljø (utslipp i vannet). En for uønskede hendelser (brann, personskader) og en for arkeologiske funn. Dvs at hvis gravemaskinføreren graver opp Ormen Lange så vet han nøyaktig hva han må gjøre. Siltduken skal ligge ute til man er helt sikre på det ikke er noen risiko for utslipp av forurenset vann. I forbindelse med arbeidet på dypkjelleren skal vannet pumpes ut og det må skje innenfor siltgardinen. SFT gir ikke tillatelse til å pumpe vann direkte ut i havnebassenget. Det er også påbudt med flytevest for alle som skal jobbe i byggegropen i sjøen. Det gjelder også for Johs Sylterns kjørere som dumper sand fra lekteren og ut i sjøen.. En redningsbåt ligger standby i tilfelle noen faller i sjøen. I tillegg er det godt synlige livbøyer. Obligatorisk HMS-kurs Alle som skal jobbe på tomten må først gjennomføre et HMS-kurs. For å kunne få sitt adgangskort må entreprenøren melde til oss når det kommer x-antall personer og gjennomfører kurset, der vi blant annet gjennomgår HMS-boka. Når kurset er gjennomført utdeles adgangskortet. Vi kommer til å sette veldig fokus på at kortet skal sitte på brystet og være synlig. Illustrert HMS-håndbok Under Byggeindustriens besøk kommer prosjektdirektør Roar Bjordal innom med siste utkastet til den nye HMS-håndboka.som går i trykken i disse dager. For å lage en lett tilgjengelig utgave engasjerte Statsbygg en kunstner som har tegnet en gjennomgangsfigur i humoristiske situasjoner relatert til hvert kapitel av boka. Foreløpig har vi 0 skader og 0 fravær og det vil selvfølgelig være målet under hele byggetiden. Det jobber i dag 20 mann med grunnarbeidene. I den mest hektiske fasen i 2005 2007 vil det jobbe 300 350 mann på tomten, sier HSM-ansvarlig Morgan Stigh