Naturvernforbundet foreslår miljøhus i Bjørvika

Norges Naturvernforbund foreslår at det skal bygges et miljøhus i Bjørvika, gjerne som gave til organisasjonens kommende 100-årsjubileum i 2014.

Ønsket om et slikt miljøhus er satt fram i en e-post til statssekretær Heidi Sørensen (SV) i Miljøverndepartementet, og foreløpig ekspedert videre til departementets Seksjon for klima og energi. Heidi Sørensen er tidligere leder i Naturvernforbundet.

Huset som beskrives i e-posten og et medfølgende notat, framstår som et drømmehus - selv om dette ordet ikke er benyttet. Men det går fram at Naturvernforbundet ser for seg - og ønsker seg - verdens mest miljøvennlige bygg, i Operaens umiddelbare nærhet og «med gangavstand til Stortinget».

- Absolutt nullutslipp
«I anledning hundreårsdagen ønsker vi oss et eget kontorbygg med absolutt nullutslipp og som produserer mer energi enn det forbruker», skriver Naturvernforbundet i e-posten som ble sendt til Heidi Sørensen den 17. mars.
Mandag drøftet Naturvernforbundets sentralstyre saken. Der ble det klart at forbundet ikke ser seg i stand til selv å drive fram et slikt prosjekt.

- Vi kommer ikke til å være byggherre. Vi ønsker oss et slikt hus. Men vi har ikke kapasitet til å gjøre mye for å realisere et slikt hus selv. Vi håper at andre ser muligheten for å bygge et miljøhus, sier leder Lars Haltbrekken til NTB etter sentralstyremøtet.

- Gjenspeile eieren
I notatet til Miljøverndepartementet konkretiseres ønsket om tomt og hus. Tomta bør være på 500-800 kvadratmeter. Huset bør være på seks til ti etasjer, ha kontorplass for 100-150 personer, et konferansesenter med tre store og ti små møterom, en konferansesal med plass til 100-300 personer, og et herberge med 30 sengeplasser fordelt på 15 rom. I tillegg bør huset gi rom for en økologisk kafe/kantine og restaurant/bar.

Om husets arkitektoniske utforming har Naturvernforbundet dette å si: "Bygget bør gjenspeile eieren. Norges Naturvernforbund er Norges største og eldste miljøorganisasjon med et stort internasjonalt engasjement. Det bør passe inn i det eksisterende bygningsmiljø, peke framover og samtidig reflektere spennet i norsk natur.