Les Byggeindustrien digitalt- Jeg ser fram til å få belyst saken i sin helhet i retten, sier ordfører Kjell Idar Juvik i Hemnes kommune i Nordland, én av de sju Terra-kommunene som er saksøkt av DnB NOR.
Søksmålet ble fremmet etter at de sju kommunene i fjor nektet å betale tilbake lån og renter på lån i banken. Lånene ble i sin tid tatt opp og brukt til å kjøpe risikofylte obligasjoner gjennom meglerfirmaet Terra Securities.
Meglerfirmaet begjærte seg selv konkurs etter at kommunene gikk på store tap i forbindelse med investeringene i obligasjonene, noe som utløste den såkalte Terra-skandalen.
Professorstøtte
Fra 2001 til 2006 inngikk DnB NOR det banken mener var en rekke rentebytteavtaler med Terra-kommunene. Kommunene fikk et kontantbeløp i bytte mot blant annet fremtidige kraftinntekter. Med hjelp fra Terra Securities ble kontantbeløpet så investert i svært risikable amerikanske verdipapirer.
Men kommunene mener at det var lån de fikk av banken og at lån til slike investeringer er i strid med kommuneloven. Terra-kommunene mener at DnB NOR ikke skulle gitt dem lån siden banken visste hva pengene skulle brukes til.
DnB NOR avviser på det sterkeste at det var snakk om lån, men lovlige rentebytteavtaler som kommunene skriftlig har innestått for lovligheten av.
I en betenkning i januar kom jussprofessor Viggo Hagstrøm med støtte til Terra-kommunene. Det var i et tilsvar fra kommunene til Dnb NORs prosessvarsel at professor Hagstrøm kom med sin juridiske betenkning. Professoren ble da brukt som juridisk sakkyndig av kommunenes advokater, Lund & Co.
Bare tull
- Våre egne granskinger av saken viser at det var tett dialog mellom DnB NOR og Terra Securities i samband med lånet. Så bankens påstand om at de ikke visste hva pengene skulle brukes til, er bare tull. Den juridiske betenkningen slår også fast at det var snakk om et lån og ikke en rentebytteavtale slik banken hevder, sa ordfører Kjell Idar Juvik i Hemnes til NTB i januar i år.
Kommunikasjonsdirektør Trond Bentestuen i DnB NOR har tidligere sagt at rentebytteavtaler har vært inngått med kommunene siden 2001. Fram til «Terra-saken» oppsto ble de ansett som lovlige og bindende både av partene, Terra, eksterne advokater og myndighetene.
- Først da kommunene innså at de kom til å lide tap, så de seg tjent med å hevde at de hadde inngått ugyldige avtaler, uttalte Trond Bentestuen ved den anledningen.