Birkebeinerrennet

Fra Team Bolig stilte Merethe til start på årets Birkebeinerrenn.

Norcem/Leca/Byggeindustrien er som kjent sponsor for Birkebeinerarrangementene, og siden disse også sponser Team Bolig representerte jeg Norcem/Leca/Byggeindustrien under rennet.

Dagen startet tidlig, veldig tidlig. Vekkerklokka ringte allerede kl 03.30. Jeg fikk på meg skiklærne i en fart og tok med meg sekken som var pakket dagen i forveien og ferdigsmurt niste ut i bilen. Med Pappa som sjåfør og smører kunne jeg heldigvis fortsette nattesøvnen i baksetet, før frokosten ble inntatt da vi nærmet oss Rena.

På Rena var det som vanlig god Birkebeinerstemning med eliteløpere, supermosjonister og andre langrennsentusiaster som ikke tar konkurransen fullt så seriøst i skjønn forening. Jeg ble helt rørt da jeg så klassen for de over 60 år legge i vei, og jeg tenkte at jeg håper jeg er like sprek som dem og fortsatt like glad i å gå på ski når jeg blir gammel nok til å starte kl 7. Det var en rimelig stor kontrast til de ville gutta fra herrer elite, som straks etter første start fikk lov til å løpe inn og sikre seg best mulig startspor. Litt mer disiplinert gikk det nok for seg da det var jentenes tur, selv om det med den nye startordningen var over 100 jenter med i damenes elitestart foran pulje 3.

Jeg kom meg fint ut og fant flyten i bakkene opp mot Skramstadsetra. De aller raskeste med Hilde GP i spissen gikk raskt ifra, mens det dannet seg grupper i feltet bak. Ved første drikkestasjon lå jeg som nummer tre. Jeg hadde kanskje åpnet litt offensivt og ble etter hvert tatt igjen av noen løpere som jeg ikke klarte å henge på. Imidlertid skulle jeg få en fin rygg og bra pes over fjellet av min tidligere treningskamerat fra Team Kollen, Marianne Magnus. Den siste kilometeren før toppen av Midtfjellet begynte jeg å merke kjøret og måtte ufrivillig gi slipp. Da var det godt at Ellen stod på Sjusjøen med et stort krus med Cola. Takk! På dette tidspunktet begynte de fleste inkludert meg selv også å få glatte ski. Dette var som forventet, og jeg var glad for at jeg hadde valgt å gå på tørrvoks og ha gode ski over fjellet. I det lette terrenget mot slutten av løpet blir det uansett mest saking, selv om småkneikene gjerne føles bratte som fy. Colaen fikk rimelig bra fart på stakemusklene, og noen kilometer før mål nådde jeg igjen Marianne. Med det sikret jeg klasseseier i K25-29, mens det ble en 7. plass totalt av damene.

Etter målgang ventet dusj og premieutdeling i Håkons Hall. Som løper for Norcem/Leca/Byggeindustrien var jeg invitert på middag og kaker i OL-museet, og det gjorde godt etter den 54 km lange kraftanstrengelsen. Tusen takk til Ragnar Sandin for at jeg fikk lov til å være med på opplegget deres og for hyggelig samvær etter rennet!