Minst 50 rasrammede får ikke dra hjem

Mirakuløst nok ble ingen personer fysisk skadd i leirskredet som sendte flere hus ut i sjøen ved Gullholmstranda i Namsos fredag.

Jord- og steinras i Norge

* 26. mars 2008: En seksetasjers boligblokk ble tatt av et steinras i Ålesund. Fem omkom.

* 14. september 2005: Rasulykke i Hatlestad terrasse i Fana sør for Bergen. Tre omkom, blant dem en fire år gammel jente som døde 7. februar året etter uten å ha kommet til bevissthet.

* 3. januar 2005: Steinras ved Omastrand i Hordaland. En person omkom

* 17. mars 2002: Rasulykke i Eidfjord i Hordaland. To personer omkom.

* 10. november 1999: Jordras i Sandnes i Rogaland. En person omkom.

* 9. februar 1999: Ras ved Skotfoss i Telemark. En omkom.

* 20. juni 1996: Finneidfjord i Nordland: Fire mennesker omkom.

* 15. februar 1996: Ras mellom Brekke og Instefjord i Sogn og Fjordane. En omkom.

* 30. oktober 1985: Leirras i Klæbu og Melhus i Sør-Trøndelag: En skadd, fire hjem ødelagt.

* 29. april i 1978: Rissa i Trøndelag: En omkom.

* 13. september 1936: Ras i Lodalen i Loen i Nordfjord. 74 mennesker omkom

* 7. april 1934: Ras i Tafjord på Sunnmøre. 41 mennesker omkom.

* 29. juni 1927: Jordras på Rjukan. Seks mennesker omkom

* 15. januar 1905: Ras i Lodalen i Nordfjord. 61 mennesker omkom.

Minst 50 personer måtte imidlertid finne seg et annet sted å overnatte fredag kveld. I tillegg til de sju som ble evakuert fra selve rasområdet, står rundt 50 personer uten mulighet for å komme seg hjem til husene sine i området bortenfor skredstedet. Veien er nemlig tatt av raset, og det er usikkert hvor lang tid det vil ta å opprette ny veiforbindelse.

- Det er trasig for dem som er berørt. Noen har mistet hjemmene sine, mens mange lurer på når de kan få dra hjem, sier rådmann Hege Sørlie i Namsos kommune til NTB. Hun leder kommunens katastrofeteam.

Kvikkleire
Det er usikkert hvor mange bygninger som ble tatt av leireraset, men det skal være snakk om seks hus og noen hytter. I tillegg raste flere hus ut på sjøen. Raset går 150-200 meter ut i sjøen og er anslagsvis 200-300 meter bredt.

Skredet gikk like før klokken 12 fredag, og politiet søkte i flere timer med helikopter og ved hjelp av hunder, og i sjøen både med båter og dykkere. Sju personer ble berget ut av rasområdet med helikopter, blant dem et spedbarn og ei fire år gammel jente. Redningsaksjonen ble avsluttet ved 17-tiden, etter at det ble klart at ingen personer var meldt savnet.

25 hus evakuert
Politiet evakuerte til sammen 25 hus ved rasområdet. I utgangspunktet var antallet 20, men etter råd fra geologer ble ytterligere fem hus evakuert.

- De fleste har antakelig ordnet seg med husvære hos venner og kjente, men kommunen har overnattingssteder på hotell og gjestgiverier. Vi driver nå og kartlegger hvor mange som har behov for hjelp, sier Sørlie.

Rådmannen forteller at Nav i Namsos har gjort avtaler med byens forretninger om utdeling av rekvisisjoner til de rasrammede. Det betyr at folk som trenger klær, mat og andre nødvendige varer, kan skaffe seg dette i løpet av de nærmeste dagene.

Reddet baby
De fleste av beboerne i Kattmarkveien var på jobb eller skole da raset skjedde, men det kan likevel synes som et under at ingen av dem som var hjemme kom til skade.

Per Olav Flakk (49), som bor ved rasområdet, oppdaget kort tid etter skredet at en mor og hennes 14 dager gamle spedbarn trengte hans hjelp. De var nemlig fanget i et seks meter dypt hull i bakken, ifølge Dagbladet.no.

- Jeg løp inn i huset og fikk hentet en sovepose til babyen. Så måtte jeg hente klær og sko til mammaen. Deretter fant jeg et tau jeg bandt fast i en trestubbe på andre siden av veien og klatret ned, forteller 49-åringen.

Trolig sprengning
Raset gikk i et område der det foregår veiarbeid, og så langt tyder mye på at raset skyldtes sprengning i området.

- Anleggsarbeider er en typisk årsak til kvikkleireskred, uten at vi nå kan fastslå med sikkerhet at dette er årsaken til det som har skjedd i Namsos, sier sivilingeniør og informasjonssjef Kjell Hauge i Norges geotekniske institutt (NGI) til NTB.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kommer til å sende to sprengningseksperter til rasområdet. DSB ønsker likevel ikke å spekulere på årsaken til skredet.