Maridalsporten

Maridalsporten

Sted: Oslo

Prosjekttype: Ombyggingen av kontorbygg til boliger

Totalkostnad eks mva: Ca 200 millioner kroner

Bruttoareal: 5.300 kvm

Byggherre og Prosjektledelse: Optimo forvaltning

Arkitekt: Spor Arkitekter

Rådgivere: LARK: Blå Landskapsarkitekter - RIBr: NEAS Brannconsult - RIA: Rieber Prosjekt - RIB: Dr. Techn.Olav Olsen - RIV: ÅF Consult og Asplan Viak - RIE: Sivilingeniør Sv. Bolkesjø ANS - RIG: Rambøll Norge - Varmepumpe/brønner: NIVA

Underentreprenører og leverandører: Brann: Oslo Brannsikring - Murer: Snekker Børre Andersen - Ventilasjon: ISS Facility Services - Gass: Gass og varme - Fasade: Mur direkte, XK Mur og Puss og Sto Norge - Vinduer: NorDan - Parkett og terrassebord: Interplywood - Kjøkken: HTH Prosjektavd. - Fliser: T.M.Bergersen - Maler: Edvardsson Entr. Bygg - Gulvstøper: Aker Byggteknikk - Brønnboring: Østlandet brønn og energiboring - Riving: RiVee - Fundamenter og Råbygg: Entreprenør 1 - Betongsaging: Askim Betongsaging - Kran: Asker Kranservice - Graver: Mortens Graveservice - Stillas: Bautas - Stål/Balkonger: Lonbakken - Elektro: Datek Installasjon - Rørlegger: Østfold Rør - Snekker: Indian Bygg - Himling: Acusto - Tak: Alltak

Trinn 1

På den gamle Tandberg-tomten ved Maridalsvannet er NIVA-bygget snart forvandlet fra kontorbygg til leiligheter.

64 leiligheter fra 39 til 170 kvadratmeter skal stå klare i løpet av denne måneden, og det er meningen at byggetrinn to skal inneholde fire nye punkthus. Det spesielle med prosjektet, bortsett fra den flotte beliggenheten som nærmeste nabo til Maridalsvannet, er den grønne profilen.

Grønn profil
– Helt fra planleggingsfasen har vi lagt vekt på å ha en grønn profil, sier prosjektansvarlig Henning Moell i Optimo til Byggeindustrien.

Allerede før de hadde startet med arbeidet med å grave ut garasjeanlegget hadde de inngått en avtale med Oslo kommune om å bruke grusmassene i lokalmiljøet. Denne har blant annet blitt brukt til å vedlikeholde turstier i Marka.

I tillegg har det vært gjenbruk av betong, gipsplater og noe isolasjonsmateriale. Allikevel er det  først og fremst de tekniske løsningene som er med på å gjøre prosjektets miljøprofil spennende og annerledes.

Jordvarme
Alle leilighetene i Maridalsporten har dermed vannbåren gulvvarme som hovedkilde for oppvarming av boligen. Vannet som sirkulerer i alle gulv henter sin varme/energibehov fra flere alternative energikilder. Dette gir flere fremtidige valgmuligheter til å tilpasse oppvarmingen til både miljø og lønnsomhet. En stor del av energibehovet dekkes av et felles fjellvarmeanlegg, dvs. dype brønner som er boret i grunnfjellet.

– Vi har jobbet bredt etter ulike energiløsninger. Sol og bio etc. har blant annet vært vurdert, men vi endte opp på fjellvarme, og varmepumpe. Derfor har vi boret 26 hull på utsiden av NIVA-bygget, som er nok til å forsyne begge byggetrinnene med energi, sier Moell.

De 26 hullene er boret ned til 180-200 meter under bakken, hvor vannforholdene er ideelle for å få opp energien. Hullene er boret med syv meters avstand fra hverandre.

Utbygger betaler
Det er flere leilighetsprosjekt som benytter seg av fjellvarme, men på Maridalsporten har utbyggeren tatt hele investeringen med infrastrukturen.

– Dette betyr gratis energi for beboeren. Vi har hatt eksterne folk inne som har regnet seg frem til at man i en leilighet på 100 kvadratmeter sparer 8000 kroner i året sammenlignet med en tradisjonell leilighet med panelovner, sier Moell.

Han reagerer også på det han oppfatter som forskjellsbehandling fra myndighetene. For mens energiloven gir momsfritak for infrastrukturen for elektriske anlegg, så må utbyggere fortsatt betale 25 prosent moms på investeringen for miljørettede anleggsbidrag som fjellvarmeprosjekt.

– Her kunne myndighetene lett ha gjort noe for å få utbyggere til å lettere velge grønne løsninger, sier han.

Gass
I tillegg til jordvarme er de aller fleste leilighetene i Maridalsporten tilkoplet et fellesanlegg for gass. De største leilighetene blir levert med gasspeiser, mens det i de fleste andre er det installert et gassvarmeelement i stuen.

– Vi sier at CO2-besparelsen for en leilighet på 100 kvadratmeter tilsvarer utslippene fra en privatbil i ett år. Det er et betydelig kutt. Som en stor utbygger ser vi at det er de løsningene vi velger påvirker miljøet mer enn det beboeren selv kan gjøre, forteller han.

Selv med spennende energiløsninger og flott beliggenhet har Maridalsporten slitt litt med salget. 65 prosent av leilighetene hadde ved inngangen til mars blitt solgt.

– Folk er veldig gammeldagse. Vi er litt skuffet over at vi ikke har fått mer kreditt for den grønne profilen vår, sier Moell.

Høyt og lyst
Det første man legger merke til når man kommer inn i en av leilighetene er takhøyden. Fordelen med å gjøre om et gammelt kontorbygg til boliger er at det er gode etasjehøyder.

Utsikten fra de øverste etasjene er det heller ikke noe å si på. Maridalsvannet på den ene siden og havgløtt mot Oslofjorden på den andre. I toppetasjen har man terrasse rundt hele bygget, mens de store toppleilighetene har store terrasser og de andre mer balkonger. Balkongene er noe av det utbyggeren har fått mye skryt for. Glassbalkongene henger nemlig i vaiere ned fra veggen.

I de to første etasjene har de laget såkalte townhouse-leiligheter som har vært meget populære. Oppover i etasjene er det alt fra to til fem roms leiligheter. I de to eksklusive toppleilighetene skal kjøperne selv få bestemme planløsningen

– Marka er en del av miljøprofilen. Vi har tilrettelagt med skismørebod og sykkelverksted i kjelleren, slik at det skal være lett å bruke marka, sier han.

Moell påpeker at det er stor forskjell på rehab og nybygg. I et prosjekt hvor de tekniske løsningene spiller så stor rolle har det blant annet vært en utfordring i forhold til føringsveier. Alle heiser er også byttet ut.

Mange av problemstillingene blir annerledes i byggetrinn to hvor alt er nybygg. Forberedelsene til neste byggetrinn er alt i gang, og man kan alt se konturene av parkeringsanlegget. Dette arbeidet er derimot stoppet inntil høyblokken er ferdigsolgt.

Tekst: Christian Aarhus. Foto: Christian Aarhus, Trond Joelson og Optimo.


Flere prosjekter