Indekshuset

Indekshuset

Sted: Oslo

Hovedentreprisekontrakt eks mva:
207 millioner kroner

Prosjekttype:
Total innvendig rehabilitering av kontorbygg

Areal:
20.000 kvadratmeter

Byggherre:
Høegh Eiendom

Prosjekt- og byggeledelse:
Aase Byggadministrasjon

Hovedentreprenør:
Realbygg

Arkitekt:
Mellbye Arkitekter

Rådgivere:
RIB: Rambøll - RIV: Norconsult - RIE: El Design - RIR: Cowi

Underentreprenører og leverandører:
Riving: Veolia Entreprenør - Elektro: Wennevolds Elektro - Rør: BA Rør - Ventilasjon: Randem & Hübert - Installasjon: Bravida - Byggevarer: Optimera - Innv. glassvegger og kontorfronter: Bosvik - Byggeheis: Drammen Maskinutleie - Stillas: Scanstillas - Byggvarme: UCO - Avfallshåndtering: Skedsmo Avfallsentrals Containerutleie - Gulvsparkling: Eurogulv - Vindusleverandør: EMA Glass - Stålarbeider: E.K. Mekaniske - Maler: Celander - Systemhimling: Modulvegger Oslo - Gulvbelegg: Kenneth Kjærnsmo - Taktekker: Icopal Tak - Brannisolering/tetting: Oslo Brannsikring - Murer/fliser: Fjeldheim Knudsen - Låser og beslag: Trio Ving - Parkett: Bo Andren - Kjøkken: Sigdal - Tømrere: Nord Odal Veggmontasje og Bygnings Entreprenøren - Heis: Thyssenkrupp Elevator - Glassmester: Reidar Hesler - Naturstein: Naturstein - Renhold: Skedsmo Renhold - Utvendig rekkverk: Safe Exit - Branndører m/glass: Robust - Branndører i stål: Daloc - Innedører: Nordic

Et av Oslo sentrums landemerker har gjennomgått en innvendig totalrehabilitering. Nå kan Indekshuset tilby mer enn vakker utsikt.

– Vi mener vi har bygget byens flotteste kontorer, sier John Arild Haugen, prosjektleder for hovedentreprenør Realbygg. Haugen begrunner sin ubeskjedne uttalelse med at prosjektet har en gjennomgående høy kvalitet på både løsninger og utførelse og ikke minst har høybygget på Solliplass kanskje den flotteste panoramautsikten Oslo-sentrum kan tilby.
Anna-Karin Björk hos Mellbye Arkitekter er enig med Haugen. – Nå som lokalene er blitt rehabilitert og åpnet opp har det blitt utrolig fint. Vi er kjempefornøyd med prosjektet, sier hun.

Fremhever betongen
Indekshuset ble i sin tid tegnet av arkitekt John Engh og bygningen ble reist i 1964 for å huse Norges Industriforbund og Norges Eksportråd (derav navnet). Høybygget i betong har ikke bare høstet ros opp gjennom årene, men i 1965 kunne arkitekt John Engh, rådgivende ingeniør Bonde & Co og entreprenør Kaare Backer, motta Betongtavlen for fremragende byggekunst i betong.

For Mellbye Arkitekter har det vært et viktig poeng å fremheve de spesielle betongveggene, som man også finner innvendig i Indeksbygget. – Vi har fokusert på å finne materialer som spiller bra sammen med betongveggene. Vi har forsøkt å rendyrke det perfekte mot det røffe og har blant annet jobbet med hvite blanke fliser og hvite glatte gipshimlinger inn mot betongen, sier hun. Björk legger til at det også har vært en viktig oppgave å skaffe godt lys inn i arealer som i utgangspunktet var relativt mørke.

Krevende prosjekt
15 måneder har det tatt Realbygg å totalrehabilitere til sammen 20.000 kvadratmeter. Bygget har 17 kontoretasjer over bakken og fire underetasjer inneholdende blant annet parkering og lager. Hovedentreprenøren har hatt en kontrakt i prosjektet på 207 millioner kroner eksklusive moms.
John Arild Haugen beskriver prosjektet som arbeidskrevende og tidsmessig stramt. På det mest hektiske var 150 arbeidere og omtrent samtlige fagområder inne i bygget samtidig.

– Når det produseres over et så stort areal med så mange fagområder samtidig, er det mye informasjon som skal ivaretas. Den største utfordringen har kanskje vært å fange opp alle detaljer og få videreformidlet det til de utførende slik at det faktisk blir den kvaliteten vi er ute etter, sier Haugen.

Arkitekt på byggeplass
Anna-Karin Björk forteller at det har krevd mye å jobbe med et prosjekt der produksjonen og prosjektering omtrent har gått parallelt. Hun sier at de har oppholdt seg mye på byggeplass i dette prosjektet.

– Vi har fått lov til å være på stedet, jobbe frem detaljer og følge prosjektet skikkelig opp. Jeg synes det gjenspeiler resultatet, sier hun.
Både John Arild Haugen og Anna-Karin Björk fremhever at det i prosjektet har vært en god og konstruktiv dialog mellom entreprenør, arkitekt, konsulenter, Aase Byggadministrasjon som prosjektlederfirma og byggherre Høegh Eiendom.

– Dette har vært et utfordrende prosjekt som har slitt på alle parter. En av mine viktigste roller som prosjektleder har derfor vært å forsøke holde en god og positiv tone gjennom prosjektet, sier Haugen.  Han legger til at de også har hatt med seg solide underentreprenører som har levert forventet kvalitet.

En «sveitserost»
Erlend Skareth hos Rambøll har vært byggeteknisk konsulent under rehabiliteringen av Indeksbygget. Han forteller at prosjektet har handlet mye om å gjøre inngrep som ikke kompromitterer stabiliteten i den konstruktive betongkjernen.

– Bygget var allerede en «sveitserost» før og nå er det enda flere huller i den konstruktive betongen. Man må rett og slett ta huller på de rette plassene slik at kreftene fordeles riktig, sier Skareth.

Et av de viktigste arkitektoniske grepene i prosjektet har vært å lage utsparringer som åpner opp mellom etasjene. Skareth forteller at de så på ulike modeller på hvordan dette kunne gjøres og fant ut at det var mulig å gjennomføre uten å gå inn med ekstra bæring. Utsparringene er for øvrig på cirka seks ganger sju meter.

Buffer av bildekk
Erlend Skareth trekker også frem rivearbeidene som er utført i prosjektet. Rivningsentreprenøren Veolia har blant annet vært inne og revet i gamle støpte sjakter som strekker seg gjennom hele bygget. Ifølge Skareth inneholdt disse sjaktene et konglomerat av innervegger som nå er fjernet for å gjøre plass til nye tekniske føringer. På det meste har tunge rivemasser falt 50 meter gjennom sjakten og det har medført spesielle tiltak.

– For å unngå et for stort trykk på dekkene på bunn, installerte vi en buffer bestående av bildekk og stål og dette fungerte bra, sier Skareth.

Heis over snittet
Indekshusets splitter nye heisanlegg er også verdt å nevne. John Larsen hos ThyssenKrupp Elevator AS forteller til Byggeindustrien at heisene er levert med et direkte etasjevalgsystem, som stadig blir mer vanlig i større kontorbygg rundt i verden. Heisene har ikke trykknapper i heisstolen, man velger isteden ønsket etasje på et display utenfor heisene. Da heisbrukerne «registrerer» seg før de går inn i heisen, vil systemet regne ut – i forhold til annen aktivitet – hvilken av heisene som er den mest effektive for brukeren.

– Ved en slik ordning vet man straks hvilken heis som skal transportere den enkelte bruker til de forskjellige etasjer, opplyser Larsen.  

Tekst og foto: Ådne Homleid


Flere prosjekter