Bilbyen på Ensjø er i ferd med å forvandles til en bydel med boliger og næring. Reitangruppens nye hovedsete i Oslo legger lista høyt for den videre utviklingen.

Den sørlige delen av Gladengveien innleder det som blir et veritabelt hamskifte i bydelen. Planene er mange og vidløftige. Det hittil nokså usjarmerende området vil om få år få opptil 7.000 boliger, men også viktige næringsbygg. Gladengveien 2 har gjennom årenes løp hatt en mangslungen tilværelse, både bensinstasjon og bruktbilforretning har vært å finne i krysset mot Ensjøveien.

Det 12.700 kvm store bygget vil helt sikkert skille seg ut blant nye naboer i fremtiden også. Signaturen er sirkelen i syv etasjer som går gjennom bygget, men som omkranses av en rektangulær form på alle sider, bortsett fra i nord. Rektangulært er bygget egentlig ikke: Det utfyller tomtegrensa og spisser seg mot sørøst med en utkraging fra tredje etasje som bæres av utvendige, synlige søyler.

Kakestykker
Torstein Ramberg Arkitekter AS har regulert området og tegnet det markante hjørnebygget. - Det består av sammensatte former, men sirkelen er ett tema i hele bygget. Sirkelaksen følger med hele veien, og preger bygget innvendig. Kontorene er ikke rektangulære, de ligger som kakestykker i sirkelen, forklarer arkitekt Gunhild Eide. Inne i sirkelen ligger et glassoverbygget atrium i fem etasjer.

Veidekke hadde siden sommeren 2006 en intensjonsavtale om bygging med byggherrene Rognerud & Strøm AS. Pristilbudet ble gitt samme høst, og kontrakten skrevet på nyåret i 2007. Gravearbeidene var i gang i juli 2007. Det var vanskelige grunnforhold, med store mengder urene masser som ble levert til deponi.

Ingen akser
- Vi så først for oss utfordringer med grunnforholdene, foruten den helt spesielle konstruksjonen som er nesten 100 prosent plasstøpt. Den store utfordringen var at det ikke finnes noen akser, ingen punkter å måle fra. Vi måtte bruke koordinater på alt som skulle måles, og har hatt en stikker her på heltid som skulle serve håndverkerne med disse, sier prosjektleder i Veidekke, Svein Erik Aronsen.

Kjell Ludvigsen AS har vært RIB på prosjektet, der så få innvendige søyler som mulig var ønskelig. - Stikkeren har plukket koordinater ut i fra våre tegninger. Arkitekten har i tillegg tegnet en del spesielle løsninger i fasadene som har gitt både innhakk og utsparinger i dekkekanter. Aksesystemet gjør at man må jobbe litt annerledes enn om det hadde vært et rettvinklet system som kunne vært målsatt ut i fra akser. Det varierer for så vidt også i hver etasje, som ikke er like. En del av etasjene er det sprang som også er fasettert i forholdet til underbygget. Det er ikke så tydelig, men det går igjen, sier Tore Ruud hos Kjell Ludvigsen AS.

Innvendige lettvegger og skjørt måtte også settes opp med hjelp av koordinater. Den runde formen ga utfordringer for de fleste fagene. Eksempelvis stemte ikke radien i formen overens med bend for rør og ventilasjon for Hjellnes Consult som var ansvarlig for prosjektering av VVS - anleggene. Det ble derfor ulike avstander fra de tekniske installasjoner til bygningskonstruksjoner i alle deler av bygget. I kjelleretasjen ligger det tekniske rommet, der fire aggregater er plassert. Auditoriet og hele sjuende etasje har egne aggregater. Bygget ligger i konsesjonsområdet for fjernvarme og varmes opp av vannbåren varme.

Atrium og museum
Hovedadkomsten til bygget skjer fra Gladengveien i andre etasje. I første etasje blir det forretninger. Den sylindriske kjernen med glasstak omkranses av kontorer og møterom fra tredje til syvende etasje. Her samles fellesfunksjonene; Resepsjon, kantine med storkjøkken, møteromsavdeling, auditorium, felles trimrom og kjernen for de to trappehusene og fire heisene. Den runde trappesjakta er også plasstøpt. Forskalingsformen er innleid fra Tyskland.

I andre etasje blir det også et museumsområde for Reitangruppens historie. En totalrenovert, original Narvesenkiosk fra 1924 får her en sentral plassering.

Glass og kontrastfarger
- Det har vært mye detaljer og endringer. Spesielt har leietakere kommet med innspill. I starten var det standard cellekontorer, men dette ble endret til delvis åpne kontorløsninger, sier Aronsen. Bygget har store glassfasader, men også innvendig er det brukt mye glass. Det lyse preget står i kontrast til mørke malte flater i de indre kjernene. Gulvoverflatene består av både parkett, teppebelegg og gummibelegg. Foruten glass og aluminium består fasadene av luftet pussystem fra Maxit.

Veidekke har hatt god plass på riggtomta, selv om man ikke så det for seg før oppstart. Et byggeprosjekt på naboeiendommen ble utsatt, slik at deler av denne tomta kunne brukes av Veidekke. Mot nord er deler av fasaden gjort klar for hulldekker til dette bygget. Det er ikke innvendig parkering i Gladengveien 2, meningen er at det skal kunne leies parkeringsplasser i det kommende nabobygget.

HMS-arbeidet må ha fungert godt, noe innstillingen til Årets Veidekkepris i HMS tyder på. At det krevende betongarbeidet også ble satt pris på, bekreftes ved at prosjektet ble nominert til Veidekkes Betongpris, men slått på målstreken av intern konkurrent Farris Bad.

De store geometriske kravene og manglende aksesystem til tross, Veidekkes Aronsen er rimelig klar på hva han foretrekker. - Jo da, det hadde vært enklere å bygge en firkantet kasse, men ikke fullt så moro, avslutter han.

Tekst og foto: Trond Joelson