Farris Bad

Farris Bad

Sted: Larvik

Kontraktsum eks mva: 161 millioner kroner

Prosjekttype: Hotell og SPA

Bruttoareal: 15.700 kvm

Antall nye rom: 177

Byggherre: Treschow Fritzøe AS og Canica AS

Leietaker: Choice Hotels Scandinavia AS

Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør AS

Arkitekt: Halvorsen & Reine AS

Byggherrerepresentant: Ivar H. Dahlen AS

Rådgivere: Interiørarkitekt: Björken Architectural Design - LARK: Gullik

Gulliksen - RIB, RIV: Sweco Norge - RIBR: Norconsult - RIAKU:

Akustikkkonsult - RIG: Multiconsult - RIE: ÅF-Benina

Underentreprenører og leverandører: Luftbehandling: Oras Klima - Rør: Oras Telemark - Elektro: Siemens - Vannbehandlingsanlegg: Pahlén Oslo - SPA: Fladung Spa Gmbh - Betongskjæring, kjerneboring: Betongprosjektering - Parkett: Bo Andrén Norge - Byggevarer: Byggmakker Carlsen Fritzøe Handel - Grunn / utomhus: H & K Sandnes - Prefab: NorElement - Kraner: Kranor - Fasadestein / interiørstein: Ellingard Naturstein - Blikkenslager: Erling Freitag - Glassfasader: H-Glass - Taktekking: Isola - Rekkverk: Midthaug Agder - Spunting: Kynningsrud Fundamentering - Peling: Seierstad - Forskaling: Peri Norge - Stålkonstruksjoner: Svein R. Jacobsen - Vinduer: NorDan - Dører: Swedoor - Gulvstøp: Thunberg - Betong: Unicon - Malerarbeider: E. Zuraris Malerservice - Spennkabler: Dywidag Systems International - Spilekledning og himling av bøk: Slottsgulv - Div. glassarbeider: Glassmester H. Odberg

Mellom Fritzøe Brygge og et offentlig område, Batteristranda, ligger det som sikkert med rette påstås blir Norges mest spektakulære spa - hotell.

I tillegg til byggeteknikk, kvaliteter i utførelse og materialvalg, er en usedvanlig beliggenhet i høy grad med på å markedsføre det unike bygget.

Byggherrer er Mille-Marie Treschow i Treschow Fritzøe AS og Stein Erik Hagen i Canica AS. Eiendommen har lenge vært i førstnevnte selskaps eie og huset i det siste et tørkelager for plank, tett inntil en offentlig badestrand.

Lang beslutningstid
Den første, opprinnelige reguleringsplanen fra 2000 innebar at allmennheten skulle få en gangvei på baksiden av hotellet. En omarbeidet plan hadde en intensjon om å lage situasjonen mer spennende både for hotellet, dets gjester og for offentligheten. Det innebar at hele området nå ble åpnet for offentlig bruk, ved at man kunne benytte stranden, fordi hotellet delvis lå over selve strandsonen.

Underskriftkampanje - for
- Jo, det har vært en lang historikk med myndighetsavklaringer. Men ikke med Larvik kommune, som har støttet opp om prosjektet hele veien. Etter en diskusjon på regionalt og nasjonalt nivå, ble det gjort visse endringer av prosjektets utformingsdel. Konkret betydde det at antallet søyler måtte begrenses, forklarer arkitekt Øystein Rognebakke fra Halvorsen & Reine AS.

Verdt å merke seg er at det fra lokalt hold ble satt i gang en underskriftskampanje for byggeprosjektet, som ga det massiv bistand.

Det er kanskje ikke så merkelig. Spa-hotellet vil være med på å markedsføre regionen utover rikets grenser, og vil med en stor konferansesal (som kan deles i tre) tilby noe utover spa-tilbudet.

- Konferansedelen vil være et stort fortrinn i forhold til andre hoteller. Med tanke på dagslys og utsikt, så er møterom og fasiliteter svært gode. Konferansedelen vil være like viktig for hotellet som velværedelen, mener Rognebakke.

Veidekkes engasjement er et resultat av en forhandlet kontrakt. Det er likelydende kontrakter på tekniske fag, heiser, storkjøkken, vannbehandlingsanlegg og spa-utstyr.

- Det er byggherrestyrte sidestilte kontrakter, som styres via oss. Det er en variant av totalentreprise, men Veidekke blir oppfattet som totalentreprenører. Det er en utfordrende løsning. Det kan fort bli uklare ansvarsområder, sier Veidekkes prosjektleder Jørn Chramer. Veidekke har i tillegg koordineringsansvar for fremdrift og HMS-ansvar.

Hengende fløyer
Bygget har en kvadratisk form, med et atrium med åpning mot Larviksfjorden i syd. Å etterkomme arkitektens visjoner har vært utfordrende for både prosjekterende og utførende. To fløyer over to etasjer, halve bygget, henger ut over stranda. Utkraginen gir en unik følelse av å bo i vannkanten.

Byggegropa er spuntet rundt på alle fire sidene, det er gravd ned til kote minus 4,5 for fundamentering av en stor bæresøyle. «Storsøylen» har en imponerende diameter på 1, 5 meter. Under denne er det slått ned 28 peler. De to utoverhengende hotellfløyene danner en L, og er koblet til dekket i annen og tredje etasje i fløyene på land. De to hengende fløyene går henholdsvis 30 og 45 meter i to retninger. Oppå den igjen er det støpt en drager som armeres med spennkabler. I veggene til hotellrommene støpes det inn T-jern som dermed binder dem sammen med dekket i andre etasje.

- Dette er fagverksbruer med strekkstag i svevende fløyer. Så vidt jeg vet er dette første gang, bortsett fra i brokonstruksjoner, det er brukt i Norge. Vi kom tidlig i gang, men skulle ha startet mye tidligere, fordi vi burde ha forstått kompleksiteten i de hengende fløyene, sier Chramer.

Betongprisen 2008
Veidekkes interne fagpris innen betongteknologi skal bidra til en bevisstgjøring om og videreutvikling av betong som fagområde. I konkurranse med flere verdige kandidater, utpekte juryen Farris Bad som vinner. En av begrunnelsene var fordi betongens egenskaper ble utnyttet på en utmerket måte i et svært komplekst prosjekt.

Bygget på 15.700 kvm er et samarbeid mellom Veidekkes to avdelinger i Vestfold og Telemark. Naturlig nok er de stolte over at betongkunnskapen finnes lokalt.

- Dette er ikke et av våre Spesialprosjekt. Betonggutta til Veidekke er vant til industri og tøffe konstruksjoner, forteller Chramer.

Bøk og Larvikitt
De 177 hotellrommene og 11 suiter får en spa-del på 2.100 kvm som er fullintegrert i hotellet. Her er alle tenkelige fasiliteter innen behandling og velvære. Foruten selve grunnvannskilden som er basis i anlegget, er tanken at bygget skal være ekte og underbygge lokaltilhørigheten til Larvik og til eiernes virksomheter. Det er en ekstrembruk av betong med store synlige flater, men også bøk fra Fritzøes skoger, som er tørket, skåret og overflatebehandlet og som utgjør store deler av gulv-overflatene.

Den verdensberømte Larvikitten som er brukt kommer fra Mille-Marie Treschows eget brudd. Ellingard Naturstein har samarbeidet med produsent og kvalitetssikret målene fra arkitektene. Blokker ble sendt til Italia, der de ble kuttet i skiver og behandlet. Hver stein var nummerert, det ble utarbeidet et eget system for logistikk.

- Larvikitten er en egen, eksklusiv klasse som oser av kvalitet. Det er brukt tre forskjellige overflatebehandlinger, slipt, hamret
eller polert. Måltaking og kutting måtte være presist, toleranseavviket var på kun 1 millimeter, forklarer Pål Smith fra Ellingard.
Totalt er det brukt 1000 kvm Larvikitt på fasadene og ca 500 kvm i lobby, suiter og i spa.

- Vi hadde et veldig bra samarbeid med Veidekke om monteringsjobben, sier Smith. Beslag og mindre mellomliggende overflater i fasadene er kledd med zinkplater.

Energi og skipsvrak
Energibehovet er løst med blant annet varmeenergi fra sjøen. En 410 meter lang sjøvannsledning fra 27 meters dyp skal forsyne både Farris Bad og Fritzøe Brygge med termisk energi (varme og kjøling), der kjølingen skjer som frikjøling med sjøvann.

Som en kuriositet kan nevnes at Veidekke fikk den maritime historien nærmest rett i fanget under arbeidet med spuntingen. Det ble avdekket forarbeidede tømmerkonstruksjoner, arbeidet ble stoppet og Riksantikvaren ble umiddelbart kontaktet. Det dreide seg om skrogene til to tomastere, som ble datert til henholdsvis år 1770 og 1728. Båtrestene er nå senket i Farris for konservering, der dykkere må ta dem i nærmere øyesyn.

Choice Hotels Scandinavia er leietaker og vil være ansvarlig for spa-hotellets drift. Har leietakerne hatt vesentlige føringer?

- Det ligger en spesifikasjon fra Choice i forhold til energibruk og materialvalg. Hotellets kvaliteter er i høyeste grad forenlig med de ideene som Petter Stordalen forvalter, forsikrer arkitekt Rognebakke.

Tekst: Trond Joelson. Foto: Trond Joelson, Gullik Gulliksen A.S Landskpsarkitekter og Odd Inge Lunden, Veidekke


Flere prosjekter