Lever lenge

Seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Jens-Kristian Borgan, har undersøkt dødeligheten blant kvinner og menn i ulike yrkesgrupper i en 40-årsperiode fra 1960 og frem til 2000. Generelt viser undersøkelsen at det er stor forskjell på hvordan mennesker innenfor ulike yrkesgrupper rammes av sykdommer, ulykker og selvmord, og at forskjellene mellom menn i ulike yrker er større enn blant kvinner i ulike yrker. Undersøkelsen viser også at stadig flere arbeider i yrker med lav dødelighet, mens færre og færre jobber i yrker med høy dødelighet.

Akademikere utsettes sjelden for ulykker

Dødeligheten er lavest i akademiske yrker, og pedagogene er den yrkesklassen med aller lavest dødelighet. Dødeligheten blant mannlige lærere, rektorer og skoleledere ligger i overkant av en fjerdedel lavere enn gjennomsnittsdødeligheten for menn. Pedagoger dør sjeldnere enn gjennomsnittet av alle større dødsårsaker, og det er særlig dødeligheten av sykdommer i åndedretts- og fordøyelsesorganene som er lavere for denne yrkesgruppen. Ulykkes- og selvmordsdødeligheten er også spesielt lav blant skoleansatte.

Undersøkelsen viser at menn som arbeider i yrker med lav dødelighet, også kan forvente å leve lenger som pensjonister enn menn med en arbeidskarriere i et yrke med høy dødelighet. Prester, arkitekter, lektorer og ingeniører lever lenge som pensjonister, mens sjøfolk, hotell- og restaurantarbeidere og drosjesjåfører ofte får en kortere pensjonisttilværelse.

Lav dødelighet blant helsepersonell

I tillegg til pedagoger ligger leger, tannleger og annet helsepersonell godt an i forhold til dødelighet. På 60-tallet hadde denne yrkesgruppen en dødelighet nær gjennomsnittet. I dag har yrkesgruppen en klart lavere dødelighet. Det er særlig leger og tannleger som har fått redusert sin relative dødelighet. Imidlertid er selvmordsdødeligheten i denne yrkesgruppen høy.

Andre yrker hvor dødeligheten er lavere enn gjennomsnittet er ingeniører, advokater, prester, ansatte i offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid, gårdbrukere og trearbeidere.

Tøffe kår på havet og på byen

Sjøfolk, som matroser og motormenn, tilhører den stadig mindre yrkesgruppen med aller høyest dødelighet, hovedsakelig fordi ulykkesdødeligheten er meget høy. Selvmordsdødeligheten og dødeligheten av lungekreft i denne yrkesgruppen ligger også godt over gjennomsnittet for alle yrkesgrupper.

Yrkesgruppa med nest høyest dødelighet blant menn arbeider i hotell- og restaurantbransjen. Både dødeligheten av kreft, hjerte- og karsykdommer, sykdommer i åndedrettsorganene og sykdommer i fordøyelsesorganene er høy. Dødsfall i forbindelse med ulykker og selvmord er også vanligere i denne yrkesgruppen enn i andre yrkesgrupper.

Fiskere og fangstarbeidere har hele tiden hatt en dødelighet over gjennomsnittet, og overdødeligheten øker gjennom hele 40-årsperioden undersøkelsen dekker. Selvmordsdødeligheten er lav, og dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer og kreft er bare noe mer utbredt i denne gruppen enn blant gjennomsnittet, så overdødeligheten skyldes først og fremst ulykker. Ingen annen yrkesgruppe har så høy ulykkesdødelighet som fiskerne.

Andre yrkesklasser hvor menn har høyere dødelighet enn gjennomsnittet er ansatte i gruve-, sprengnings-, olje- og gassutvinningsarbeid, veitrafikkarbeid, næringsmiddel- og tobakkarbeid. Også vaktmestere og menn som arbeider på lager har høyere dødelighet enn gjennomsnittet.

Dødelighetsforskjellene mellom yrkene er lavere blant kvinner enn blant menn, men også blant kvinner er det pedagoger og helsepersonell som har den relativt laveste dødeligheten. Kvinner i landbruket har også relativt lav dødelighet. Kvinnelige industriarbeidere har jevnt over høy dødelighet. Det samme har kvinner som arbeider innenfor hotell-, restaurant- og husarbeid, men overdødeligheten i disse yrkene er langt lavere enn den som ble observert blant menn.