Muggangrep på gardeleiren

Nå har Stortinget bevilget 140 millioner til oppretting av byggfadesen. Midt på 80-tallet fremsto den nye Gardeleiren på Huseby som et praktanlegg. Diskret beliggende øst for mer et mer kraftfullt og dominerende Forsvarets overkommando, høstet prosjektet lovord og heder for flott arkitektur kombinert sine praktiske og funksjonelle løsninger. Kompakt anlegg Anlegget omfatter totalt 13 bygg oppført i selvbærende murverk bestående av rød teglstein over to etasjer. Disse huser forlegninger, messer, kontorer og undervisningsbygg. Den nedfelte ekserserplassen har direkte tilgang til underjordsanleggene som i tillegg til garasjer og lager gir plass til tekniske installasjoner. Totalt bebygget areal er 35 000 kvadratmeter med en prislapp den gang på om lag 300 millioner kroner. Et forbilledlig kompakt militært anlegg. Det er basert på en god ide som er løst på en gjennomtenkt måte, kommenterer prosjektdirektør Ragnar Steen i Forsvarsbygg Utbyggingsprosjektet som er tiltakshaver for de omfattende rehabiliteringsarbeidene som ble igangsatt i høst og skal pågå frem til første halvår 2005. Byggherre på 80-tallet var daværende Forsvarets Bygningstjeneste som hadde hyret inn prosjektledelse og rådgivere etter programmeringsfasen. Arkitekt var Oslofirmaet Platou Arkitekter, mens Aker Entreprenør, som noen år senere ble oppkjøpt av Veidekke, var utførende. Entreprisemodellen er ikke kjent. Dårlige løsninger Ragnar Steen opplyser at det tidlig etter ferdigstillelsen ble konstatert at tekniske løsninger ikke var gode, og noe ble utbedret i garantitiden. Som vanlig i offentlig byggadministrasjon ble det ikke avsatt tilstrekkelige midler til vedlikehold. Samtidig utviklet byggskadene seg som resultat av de sviktende byggtekniske løsningene som førte til lekkasjer og fuktproblemer. Takene lakk og innvendige taknedløp fungerte ikke. Luftingen var for dårlig. Taksteinen flasset som resultat av frostskader. Murfasadene fremsto med store sprekker som skyldtes rust på fugearmeringen og at bevegelsene i fugene ikke var løst. Videre var betong og membranarbeider i våtrom for dårlig utført. Skadene var gjennomgående i samtlige 13 bygg. Etter hvert ble situasjonen akutt blant annet på grunn av akselererende utvikling av sopp- og muggskader som truet innemiljøet til rekrutter og militært personell. Utbedring av byggskadene ble startet i fjor høst. Rett før sommerferien i år bevilget Stortinget de nødvendige 140 millionene som skal til for at Gardeleiren igjen skal fremstå i fordums prakt med noen oppgraderinger når det gjelder tekniske løsninger. Manglende samspill Hovedårsaken til at det gikk så feil med byggingen av gardeleiren, må ligge i det manglende samspillet mellom byggherren og bransjeleddene representert med arkitekt, via rådgivere til utførende entreprenør, sier Ragnar Steen. Bransjen burde vært flinkere til å jobbe sammen med en vellykket gardeleir som felles mål fremfor å konsentrere seg utelukkende om sine egne arbeidsområder og fag. Her er det bare å fastslå at det har vært fravær av den gode prosessen mellom samtlige parter, fremholder han og legger til: Dette vil vi og bransjen ta lærdom av og jobbe aktivt for å bli bedre sammen, sier han. Undervurdering Men selv om Steen påpeker fraværet av samarbeid og er forsiktig med å plassere ansvaret for skadene der de hører hjemme hos de ulike aktørene, legger han ikke skjul på at det i dette byggeprosjektet har vært snakk om en tydelig undervurdering av de tekniske utfordringene. Selvbærende murverk representerte ikke ny teknologi. Men detaljer og løsninger var krevende. Resultatet var ikke særlig gjennomtenkt. Aktørene burde gått sammen å finne frem til en optimal gjennomføring og utførelse, fremholder Steen som videre opplyser at det også er avdekket at de prosjekterte løsninger heller ikke er utført etter boka. Steen kan opplyse at på isolasjonssiden var det ikke gode nok produkter midt på 80-tallet til å tilfredsstille kravene som selvbærende murverk krever. Det ble brukt for løs isolasjon som ikke ble festet, og følgelig ble det ikke tatt høyde for utfordringene når det gjelder fukt. I dag finnes det stivere produkter som lar seg feste og følgelig lar seg drenere, sier han. Riktig teknologi Men nå skal arbeidene utføres med utgangspunkt i riktig teknologi kombinert med skikkelig utførelse, forsikrer Forsvarsbyggs prosjektleder Jamal Tiari og lister opp de viktigste grepene. I rehabiliteringsprosjektet er det startet med takene som har fått ny takkonstruksjon med nye sløyfer og lekter. Samtlige gamle ytre murvegger rives, all gammel isolasjon fjernes og erstattes med ny før ny vegg mures opp. I gjenoppbyggingen blir skikkelig drenering og lufting ivaretatt. Videre legges det opp til takutstikk og utvendige taknedløp, mens de tidligere var innvendige eller lå i betongsøyler. Alle våtrom i kasernene blir totalt rehabilitert etter våtromsnormen samtidig som det gjennomføres full rør-rehabilitering med overgang til rør i rør-systemet. Dessuten vil det for tekniske anlegg bli foretatt oppgradering blant annet innen ventilasjon for kaserner, vakt- og undervisningsbygg for å oppfylle nye krav til inneluftens kvalitet. Og på den innendørs skytebanen blir det igangsatt et miljøprosjekt med opprydding samt ivaretakelse av bly- og kruttavfall. I full drift Arbeidene utføres mens leiren er i full drift. Derfor er det stort fokus på HMS, og hittil er ikke noen gardister, militært ansatte eller byggfolk blitt skadet, kommenterer prosjektleder Tiari som sågar har oppnådd å få ros av gardesjefen. Utførende entreprenør er AF Ragnar Evensen som har inngått en generalentreprise-kontrakt. Rådgiver bygg er Conova, mens Lars Myhre og Malnes og Endresen er rådgiver for henholdsvis VVS og elektro. Dessuten har Forsvarsbygg en avtale med LPO arkitektur & design når det gjelder veiledning og beskrivelse av utvendige løsninger.